Arild Nydegger Øvre-Eide: Etterlyser forandringer i norsk landbrukspolitikk. Foto: Privat.
Arild Nydegger Øvre-Eide: Etterlyser forandringer i norsk landbrukspolitikk. Foto: Privat.Vis mer

Bonde oppgitt over norsk bondepolitikk

Tidligere styremedlem i Hordaland Bondelag mener det er på høy tid med forandring.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Hegnar.no): Dersom et bruk på Jæren har inntil 10 kyr, så får bonden ca 24.000 i årlig støtte per ku. Med 50 kyr er støtten ca 7.000 per ku. Hvor er incitamentet for å øke produksjonen da?, sier Arild Nydegger Øvre-Eide til Hegnar.no.

Han er oppgitt over hva som har vært den eksisterende bondepolitikken i lang tid i Norge.

- Hvert 5. bruk i Norge hadde mindre enn 100.000 i omsetning. Er det disse bøndene som bondelagene og ulike partier vil satse på videre? Skal de virkelig ha lik inntekt som en med mer enn 1 million i omsetning?, sier han, og fortsetter:

- Tenk på hva det koster å administrere disse små brukene samt hva de får i støtte. Kunne midlene vært forvaltet på en bedre måte?

Glad for ny regjering Bonden, som drifter den kjente gården Øvre Eide i Eidsvåg, er glad for at Norge endelig har fått en statsråd som har som målsetning å øke matproduksjonen i Norge.

Han mener regjeringen må belønne de som vil øke produksjonen - altså gjøre det mer gunstig for de bøndene som vil ha flere dyr og økt samarbeid med andre gårdsbruk. Og dermed bevege seg mer i retning av den mye mer konkurransedyktige politikken som blant annet har blitt ført i New Zealand.

- Jeg håper inderlig at retningen til Listhaug følges opp. Som styremedlem i Hordaland Bondelag forsøkte jeg å rette fokus mot produksjon og landbruket som næring — men lyktes ei å dreie kursen. Bonden påpeker at norske bønder er selvstendige næringsdrivende og er da selvfølgelig ansvarlig for egen virksomhet.

- Gjennom flere år så har fokuset både blant bønder og det offentlige blitt rettet mot hva som kan gi mest uttelling i støtte og hva som er «koselig» for andre. Resultatet ser vi — produksjonen har gått ned, sier han til Hegnar.no.

Vet de hva som skjer? Bonden har flere ganger sendt epost til KrF, V, Ap, Norges bondelag og Norges bonde- og småbrukerlag med spørsmål om hva de definerer som små- og mellomstore bruk og hva deres andel er av matproduksjonen i Norge. Så langt er intet svar mottatt.

- Det er pussig da de bruker benevnelsen hyppig i debatten, sier han. 50 prosent av brukene har i følge landbrukstellingen i 2010 lavere omsetning enn 500.000 kroner og deres andel av matvareproduksjonen var 12 prosent.

- Jeg synes det er helt drøyt når tidligere leder i Norges bondelag sier at bøndene må få lik lønn uavhengig av størrelsen på brukene — sier at bøndene må få likt betalt om du driver stort eller lite. I tillegg skal man ha lønn som industriarbeider, sier bonden oppgitt til Hegnar.no.

Løsningen er annet fokus Han mener svaret for å øke matproduksjonen i Norge på en økonomisk måte er ved å gi mindre oppmerksomhet til de små og heller se på støtteordninger i forhold til de facto produksjon.

- De små, driver de reell næringsvirksomhet med under 100.000 i omsetning eller er det en hobby hvor man kjøpe inn diverse på gården og få MVA-refusjon og avskrivninger?, spør han avslutningsvis.

Flere nyheter Går det mot en korreksjon i aksjemarkedet?
Tung oljesmell på børsen
Tungvektere tynget børsen - oljeaksje steg kraftig