Terje har dyrket i disse kornåkrene siden han var 12 år.

56 år seinere står han overfor det han beskriver som den så langt største usikkerheten i livet som bonde.

Disse kyrne er livet til Lill Bredvold. Nå står hun og mannen overfor et umulig dilemma.

- Det er sårt å tenke på at jeg ikke unner ungene mine dette livet.

Bonde-
dramatikk

Publisert
Sist oppdatert

Tidlig på 70-tallet kjører en rød Ford Custom fullastet med åtte tonn hvete, på E6 som knytter korndistriktene sammen med hovedstaden.

Det er én av mange turer Terje Romsaas skal få være med faren på. I passasjersetet kjenner guttungen på stolthet over å bidra til å fylle kornsiloene på Sinsen og Sjursøya i Oslo.

I 2022, 50 år seinere, er kornsiloen på Sinsen bygget om til leiligheter. Kornet tjener Romsaas mindre på, og utgiftene står i kø.

- Jeg har aldri følt på så mye usikkerhet som nå. Det er egentlig ingen faste holdepunkter, sier han.

Mange bønder sliter.

Prisene på drivstoff har skutt til værs, og gjødselprisene begynte å stige drastisk lenge før krigen i Ukraina. Kunstgjødsel har aldri vært dyrere enn nå; flere steder har prisen tredoblet seg fra i fjor sommer.

- Jeg får telefoner nesten daglig fra bønder som nå ikke har råd til å gjøre innkjøp av gjødsel, og som ikke vet hvordan de skal greie å høste nok fôr til dyra til neste vinter, sier leder i Møre og Romsdal Bondelag, Konrad Kongshaug.

Sammen med sønnen Gulbrand (26), ved kjøkkenbordet på gården han tok over som 12-åring, viser Terje Romsaas utregningene som forteller den brutale sannheten:

  • I høst kjøpte de kunstgjødsel til i underkant av 500 000 kroner. Med den siste prisøkningen koster den samme gjødselen i dag 1,1 millioner kroner.
  • Før nyttår kjøpte de 15 000 liter diesel, for litt over 9 kroner literen pluss moms. På tre måneder har den samme mengden drivstoff blitt 54 000 kroner dyrere.
  • 20 liter med plantevernmiddelet Roundup kostet i fjor rundt 1000 kroner. I dag er prisen 2500 kroner.
UTREGNINGER: Som bonde må man hele tiden holde kontroll på alle utgifter. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
UTREGNINGER: Som bonde må man hele tiden holde kontroll på alle utgifter. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Romsaas erkjenner at de står i en særstilling.

Familien har mye lagringsplass, gjør som regel de største innkjøpene året i forveien, og kan reparere sine egne maskiner. Det er ikke tilfellet for alle norske bønder.

Likevel er det håp.

På låven troner far og sønns store stolthet. Ved første øyekast ser det ut som noe som har blitt skapt i en gal vitenskapsmanns laboratorium.

Nøkkelen til å overleve

Det var Romsaas junior som fikk ideen da han studerte landbruksteknikk på Høgskolen i Innlandet.

Grønne rør slynger seg ut fra den hjemmesnekra såmaskinen. Gulbrand Romsaas lyser opp når han forteller om hvordan de fører gjødsel og såfrø effektivt ned i jorda, samtidig som maskinen er skånsom mot biodiversiteten.

Innovasjon er nemlig et nøkkelord hvis man vil overleve som bonde i Norge.

- Men det hadde jo vært gøy hvis landbruket faktisk kunne ha fått litt av gevinsten, for den har egentlig bare tilfalt forbrukeren og kjedemakta, sier faren.

- Så du mener matvareprisene er for lave?

- Ja. Ellers må flere kroner tilfalle det første leddet.

NYVINNING: Far og sønn fikk innovasjonspris av Agroteknikk for såmaskinen de selv har laget. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
NYVINNING: Far og sønn fikk innovasjonspris av Agroteknikk for såmaskinen de selv har laget. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Den største utfordringen for mange norske bønder akkurat nå, er høye gjødselpriser, forklarer professor ved Norges Miljø- og biovitenskapelige institutt (NMBU), Ole Gjølberg.

- Gjødselprisen drives av høye gasspriser, som igjen skyldes stor etterspørsel etter olje og gass. Gassprisen steg kraftig i fjor høst, og prisstigningen har ikke blitt noe mindre etter at Putin invaderte Ukraina.

I tillegg, påpeker han, fører økte oljepriser til at bøndene må betale mer for diesel til traktorene sine.

Også prisen på plantevernmiddel kommer trolig til å stige denne sommeren.

- For i disse kjemikaliene inngår det mange komponenter som har blitt dyrere det siste året, sier Gjølberg.

Dessuten bruker noen bønder mye elektrisitet, som òg har blitt mye dyrere det siste året. Professoren understreker imidlertid at bøndene, som eneste næringsdrivende, er omfattet av Statens strømstøtteordning.

- Hvis bøndene ikke får økt prisene på det de produserer, blir differansen mellom inntekter og utgifter mindre. Men det er ganske entydige signaler om at staten vil gå inn med store tilskudd i landbruksoppgjøret, så jeg vil tro bøndene i betydelig grad vil få kompensert økte kostnader, sier professoren.

Her skal 200 gram rapsfrø snart fargelegge 125 mål med åker gul.

I år dyrker de også åkerbønner og erter, fordi gjødselprisene har eksplodert.

- Dem trenger vi ikke å gjødsle, fordi de har Rhizobium-bakterier i røttene som gjødsler seg selv med nitrogen.

Velger andre liv

Mellom linjene i ansiktet til Terje Romsaas ligger historien om et liv preget av hardt arbeid. Lørdager så vel som onsdager - fri hører sjeldenhetene til.

Dette, i kombinasjon med et økt politisk fokus på store og robuste gårdsbruk, gjør ham bekymret for framtidas rekruttering.

- Vi er heldige fordi sønnen min vil ta over. Det er mange gårder nedover her hvor barna heller har funnet på noe annet, for å ha et liv som er sammenliknbart med dem som har vanlige jobber.

Nå har han store forventninger til årets jordbruksoppgjør, der de økonomiske rammene skal forhandles fram mellom staten og faglagene.

Romsaas mener det må resultere i en garanti om at bøndene får dekket de massive kostnadsøkningene.

- Og så må det et skikkelig inntektsløft til. De må begynne å tette inntektsgapet mot gjennomsnittslønna til en industriarbeider.

EFFEKTIV SÅING: Såmaskinen far og sønn laget sammen, sørger for at såkornet ikke havner i for konsentrerte rader, men heller blir blåst ut. - Du vil ikke så for dypt, for spirene skal klare å komme opp, sier Gulbrand Romsaas. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
EFFEKTIV SÅING: Såmaskinen far og sønn laget sammen, sørger for at såkornet ikke havner i for konsentrerte rader, men heller blir blåst ut. - Du vil ikke så for dypt, for spirene skal klare å komme opp, sier Gulbrand Romsaas. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Det nytter ikke at en kubonde som jobber 365 dager i året, sitter igjen med en årslønn på 300 000, påpeker han.

- Vi føler at vi har drevet dugnad ganske lenge nå, og har prøvd å si fra om dette i mange år. Vi står med hæla i bakken og prøver å skrubbe, men det går litt gærne veien hele tida. Og så har vi kommet i det uføret vi er i nå.

På en annen gård, rundt ti mil nordøstover, må ammeku-bøndene Lill og Thomas Bredvold ta et av sine livs største valg.

En mørk sky

Bjeffingen fra et titall nysgjerrige collier møter oss idet vi kjører inn på tunet til Bredvold gård på Finnskog i Innlandet.

På beitet på nedsida fryder kyrne seg over varmen fra vårsola, mens ni år gamle Jaran sykler over restene av vinterens isdekke.

Men bak den tilsynelatende idyllen, henger en mørk sky.

- Kostnadsutviklingen de siste ti åra har vært enorm, samtidig som vi ikke har fått økte inntekter, sier Lill Bredvold.

Hun ramser opp de største utgiftspostene; diesel, produksjon av rundballer, gjødsel, vedlikehold og utskiftning av maskiner.

Alt er nødvendig for at drifta skal gå rundt.

Mannen Thomas var 21 år da han overtok gården etter sin far, og samtidig startet å forpakte gården til sine besteforeldre. Siden har dette blitt livsverket hans.

Derfor hadde han aldri sett for seg at han skulle komme til det punktet han nådde for to uker siden.

Mer enn en jobb

Da Lill Bredvold for fire år siden begynte å jobbe fulltid på gården, tok hun med seg ny kunnskap om avl og kalvehelse inn i ammekudrifta.

I dag bruker de Charolais-okser for å avle framtidige slaktedyr, og Angus på kvigene for enklere fødsler. Renrasede simmentalere avles opp til nye mordyr for andre besetninger - såkalt ammekuproduksjon.

Hennes brennende engasjement for dyrevelferd er en viktig drivkraft.

Når kyrne ikke står på beitet, får de gresse på utmark. Hvis de vil trekke inn under tak, har de egne liggeområder med temperert vann. Kyrne får dessuten egne binger til å være alene med kalvene i to-tre døgn etter fødsel.

Likevel koster kjøttet fra Bredvold gård i butikken det samme som importert kjøtt fra Tyskland - der kravene til dyrevelferd er lavere enn i Norge.

- Det er veldig synd at jeg må ut på markedet selv for å kunne ha råd til å drive videre. Å markedsføre og selge selv, er tid jeg egentlig ikke har, sier Lill Bredvold.

TAR ALL TID: - Å være bonde er ikke en jobb, det er en livsstil, sier Lill Bredvold om ammekuproduksjonen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
TAR ALL TID: - Å være bonde er ikke en jobb, det er en livsstil, sier Lill Bredvold om ammekuproduksjonen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Det er ifølge professor Gjølberg grunn til å tro at prisene på gass, hvete og mais vil falle hvis det blir fred i Europa.

- Da blir det billigere kraftfôr. I motsatt tilfelle vil vi ha høye hvete- og maispriser lenge, dersom krigen drar ut. Da blir det dyr kylling, svinekoteletter, biff og melk.

Gjølberg er selv kornprodusent, og kjøpte kunstgjødsel tidlig i fjor høst fordi han fryktet en prisøkning.

- De som kjøper nå, får en høy regning.

OPTIMISTISK: Professor Ole Gjølberg ved NMBU har inntrykk av at bøndene har store forventninger til Senterpartiets landbruksminister før årets landbruksoppgjør. Foto: Håkon Sparre, NMBU
OPTIMISTISK: Professor Ole Gjølberg ved NMBU har inntrykk av at bøndene har store forventninger til Senterpartiets landbruksminister før årets landbruksoppgjør. Foto: Håkon Sparre, NMBU Vis mer

Elefanten i rommet

Siden investeringene i dyrevelferden ikke gir økte inntekter, må Bredvold-paret ty til skogdrift for ikke å gå i minus.

- Ammekuproduksjonen har egentlig blitt en veldig dyr og ekstremt tidkrevende hobby, sier hun.

Snart har de ikke flere alternativer til kostnadsbesparende tiltak.

Grovflisen på beitet er byttet ut med billigere halm. De har lært seg akkurat når de må slå gresset for ikke å måtte være avhengige av kraftfôr. I fjor bestemte de seg også for å forpakte bort kornåkrene, fordi inntjeningen for å gjøre det selv ble for lav.

- Løsningene som gjenstår å kutte på nå, vil gå utover dyrevelferden. Det er ikke aktuelt. Jeg synes det er vanskelig, sier hun.

To uker tidligere satt paret ved kjøkkenbordet etter en lang arbeidsdag på gården. Begge bar på en følelse av alltid å være på etterskudd med søvn, arbeid og investeringer.

Det var da ektemannen adresserte elefanten i rommet.

«Er det egentlig verdt det?». «Hvor mye lenger skal vi balansere på en knivsegg?»

- Jeg vil gi meg nå, sier han i dag.

Kona må holde tårene tilbake.

- Jeg ser hans side. Det er for mye jobb og for lite inntjening, men vi kan ikke gi opp helt ennå.

Sønnen Jaran har fått bondeyrket inn med morsmelka. Han elsker livet her på gården; blant kyrne, hestene, hundene, hønene og kattene.

- Jeg husker at med en gang vi flyttet inn her, spurte pappa om jeg ville være med og kjøre traktor, forteller han med et bredt glis.

En trist mine legger seg over morens ansikt.

- Det er sårt å tenke på at jeg ikke unner ungene mine dette livet. Samtidig er jeg stolt over at de forstår hvorfor vi er nødt til å gjøre som vi gjør med jorda vår, og hvorfor det er viktig å ta vare på hver enkelt kalv fra fødsel.

Tapt kulturarv

«Det er min bøtte», sier hun i en liksom-streng tone, mens kyrne stimler seg rundt henne for å få en smak av kraftfôret. De er avlet fram for å være tamme nok til at også barna kan komme tett på.

MYE GLEDE: - Vi trenger ikke TV i denne sesongen, når vi bare kan sitte og se på kalvene leke. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
MYE GLEDE: - Vi trenger ikke TV i denne sesongen, når vi bare kan sitte og se på kalvene leke. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Dette er bare «lørdagsgodt», for kraftfôrprisen har de siste månedene økt betydelig.

All omsorgen de gir dyra, hadde vært et uoppnåelig mål dersom de drev i stor skala, mener hun.

- Folk vil jo ikke ha store industrifjøs med 1000 dyr. Men med så mange gårder som legges ned hver uke, er det den veien vi går. Da mister vi så utrolig mye av kulturarven som har blitt overført til generasjon etter generasjon.

- Hva vil dere at skal komme ut av jordbruksoppgjøret?

- Rett og slett løftene som er gitt. Hvis de i det minste hadde klart å dekke opp de økte utgiftene, hadde det vært en start.

Kort tid etter at Dagbladet har besøkt Bredvold gård, tikker det inn en e-post fra Lill Bredvold.

Den samme optimismen som var der for tre dager siden, er ikke lenger å spore.

«Vi har ringt Nortura, og valget om å sende besetning til salg/slakt ligger nå nærmere, når beitesesongen er over er det slutt. Jeg prøver å rettferdiggjøre å beholde en håndfull dyr, mine favoritter da jeg synes det er vanskelig å ikke skulle ha kyr.»

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer