PROVOSERT: - Det er provoserende at regjeringen i sitt tilbud foreslår å ta overføringene til jordbruket ned, sier lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Merete Furuberg (t.v.). Her er hun sammen med landbruksminister Sylvi Listhaug og Norges Bondelags leder Nils T. Bjørk i oktober i fjor. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
PROVOSERT: - Det er provoserende at regjeringen i sitt tilbud foreslår å ta overføringene til jordbruket ned, sier lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Merete Furuberg (t.v.). Her er hun sammen med landbruksminister Sylvi Listhaug og Norges Bondelags leder Nils T. Bjørk i oktober i fjor. Foto: Torbjørn Berg / DagbladetVis mer

Bøndene provoseres av landbruksministerens kutt-forslag

Sylvi Listhaug vil kutte overføringene, men øke prisene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tilbudet som statens forhandlingsleder Leif Forsell idag overleverte bondeorganisasjonene utgjør bare 10 prosent av det de har krevd.

Bøndene tilbys 150 millioner kroner mer enn i fjorårets jordbruksoppgjør, men kaller det for en provokasjon.

Tøff start Ifølge statens tilbud skal rene overføringer fra staten kuttes med 250 millioner kroner, mens prisene skal økes med 340 millioner kroner.

- Det er ikke tvil om at dette er en mer krevende start. Her må det betydelige endringer til hvis vi skal få til en avtale, sier Nils T. Bjørke, leder i Norges Bondelag, til NTB.

Han sier de ønsker å ta vare på forhandlingsinstituttet, men legger til at det er klare grenser for hva medlemmene hans kan akseptere.

- Kritisk lavt Bøndene krever en økning på 1.350 millioner kroner i årets oppgjør, hvorav 965 millioner kroner skal komme over statsbudsjettet.

- Tilbudet er kritisk lavt. Når Stortinget har gitt regjeringen i oppdrag å øke norsk matproduksjon og styrke lønnsomheten i næringa, er dette overraskende, sier Bjørke.

Ifølge Landbruks- og matdepartementet vil bøndene med deres tilbud få en gjennomsnittlig lønnsøkning på 3,5 prosent, noe som er i tråd med det andre lønnstakere får.

- Provoserende Bøndene mener på sin side at de tjener såpass dårlig i utgangspunktet, at det må et større løft til for at de skal kunne sammenligne seg med andre yrker.

- Det er provoserende at regjeringen i sitt tilbud foreslår å ta overføringene til jordbruket ned, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Partene har frist til 16. mai med å bli enige, men hvis det blir brudd, er det Stortinget som bestemmer hva bøndene får.

Der kan støttepartiene KrF og Venstre få det avgjørende ordet, ettersom regjeringspartiene alene ikke har flertall.

- Listhaug gambler SVs Karin Andersen mener landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) gambler på at Stortinget uansett vil vedta statens tilbud, og ber KrF og Venstre gjøre det klart hun ikke automatisk kan regne med deres støtte.

- Skal de være garantister for økt matproduksjon og landbruk i hele landet må, de gjøre det klart at tilbudet ikke oppfyller kravene, sier hun.

Venstres næringspolitiske talsmann Pål Farstad gjør det imidlertid klart at de ikke spiller noen rolle så lenge forhandlingene pågår.

- Vi vil ikke gå i detalj i avtalen nå. Venstre forventer at partene er villige til å strekke seg langt, sier han til NTB.

Venstre og KrF har tidligere gjort det klart at de ønsker å minske inntektsforskjellene mellom bønder og andre grupper.

Melkekvoter Forhandlingene dreier seg også om betingelser for driften i jordbruket. Staten ønsker å oppmuntre til større bruk og økt produksjon. Landbruksdepartementet går blant annet inn for en betydelig økning i melkekvoten til et tak på 1,2 millioner liter melk. Dagens kvote er på 400.000 liter melk for enkeltbruk. Landbruksminister Sylvi Listhaugs (Frp) tilbud innebærer altså en tredobling.

Samtidig går regjeringen inn for å fjerne en rekke utjevningsordninger mellom små og store bruk slik at fordelene med å drive smått minskes.

Furuberg mener dette innebærer å «ta fra de mange og gi til de få». Bøndene mener dessuten at større melkebruk vil bli mer avhengig av importert kraftfôr.

Dette mener bøndene ikke er i tråd med ønsket om et mer klimavennlig jordbruk, ei heller med målet om økt norsk selvforsyning.
NTB