Bøndene som bodde her levde til de ble 30 år

Og det var livsfarlig å føde. Megafunn i Etne forklarer hverdagslivet for 2500 år siden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
GRAV: Det ble funnet to/tre slike graver. Foto: Universitetet i Bergen
HUS: Svart plastikk er dekket over de utgravede stolpehullene. På bildet ses to jernalder-hus liggende over hverandre. I fornt er tydelige veggstolper fra et 22 meter langt hus. I midten ses de to takbærende stolpene og i bakgrunnen ses et annet lignende hus. Foto: Universitetet i Bergen
DOKUMENTASJON: Alle funn må dokumenteres med foto. Beskrivelse og tegning. Nesten 2000 funn skal sikres. Foto: Universitetet i Bergen
IKKE BARE KOSTER: Denne type utgravinger krever bruk av gravemaskin. Hele 21 000 kvadratmeter er gravet opp. Foto: Universitetet i Bergen
VERKSTEDER: I tillegg til langhus er det funnet smier, verksteder og hus til keramikkproduksjon. Foto: Universitetet i Bergen
BESTE EKSEMPLARET: Dette huset er den best bevarte i prosjektet. Det er 23 meter langt og har nesten alle konstruksjonsdetaljer intakt. Veggstolpene er tydelige. Huset har bevart inngangspartier, ildsteder og skillet der dyra sto. Foto: Universitetet i Bergen
PROSJEKTLEDER: Søren Diinhoff. Foto: Universitetet i Bergen
SLIK SÅ DET UT: En rekonstruksjon av et hus fra tidlig jernalder. Foto: Universitetet i Bergen
BESØK. Mange tok turen for å følge arbeidet. Foto: Universitetet i Bergen
ROMERSK SØLVMYNT: Mynten viser keiser Commodus som regjerte i Roma fr 180 til 192. Egentlig er dette eksemplaret en forfalskning av de offisielle myntene, men de ble akseptert i handel ute i Europa, men vil vært ubrukelig i Roma. Foto: Universitetet i Bergen
FORLEGNING UNDER ANDRE VERDENSKRIG: De gamle jernalder-bondegårdene deler tomt med en større tysk forlegning fra andre verdenskrig. Blant beviser denne hjelmen dette.
POSERER: Det perfekte huset fra andre siden. Her vist fram av medarbeider Ole Marius Kildal. Foto: Universitetet i Oslo
OVN:Ovnsanlegg for produksjon av jern. De fire små sirklene er stolper fra smia ovnen har stått i. Den store sirkelen er selve smelteovnen der jernet ble produsert. Streken er en kanal som det ble blåst luft gjennom for å øke temperaturen i ovnen. Foto: Universitetet i Bergen

(Dagbladet): Arkeologene ved Universitetsmuseet i Bergen har gåsehud om dagen. Funnet av de mellom 2000 og 2500 år gamle bygningene i Etne i Hordaland beskrives som spektakulært og sensasjonelt.

NRK omtalte først funnet på tomta der det etter planen skal føres opp et kjøpesenter i framtida.

Men for 2500 år siden bodde det bønder på shoppingtomta. Det var jernalder og riket Norge var ikke engang påtenkt.

- Vi har funnet til sammen 45 bygg. Flere av byggene står over hverandre, men det kan ha vært 4-5 gårder her samtidig. Dette kan ha vært en landsby med mellom 50 til 70 innbyggere, sier forsker og prosjektleder Søren Diinhoff ved Universitetsmuseet i Bergen til Dagbladet.

Hus og fjøs i ett Med stor entusiasme forteller han og feltansvarlig Yngve Flognfeldt ved samme universitet om funnene. Siden april i år er det funnet til sammen 45 bygninger. De største er 20 til 23 meter lange og seks til sju meter brede.

Flognfeldt sier de tror de største husene var cirka fire, fem meter høye.

- Dette er sporene av de første jernalderbøndene. Gårdene vi har funnet her tilhørte nok toppsjiktet av befolkningen. Det var små høvdinger, sier han.

Menneskene bodde i de største husene, men de var også fjøs for sauer og kyr. Andre bygninger ble brukt til blant annet smier og verksteder.

- Dette var det beste de fikk til. Det var tette vegger bestående av leire, møkk og kvister. Sanitærmessig ikke av det beste, men heller ikke verste, sier Flognfeldt.

Attraktive Etne Mange spørsmål er ubesvart om denne perioden i historien, men funnene i Etne kan forhåpentlig gi flere svar, ifølge forskerne. At gårdene er funnet i Etne er ikke tilfeldig.

Området har gjennom historien blitt kjent som et attraktivt sted å slå seg ned på grunn av sine rike naturressurser både på land og i vann.

Flognfeldt tror det var kamp om plassen og han mener bøndene hadde en hard hverdag.

- Det var jernalder og det ble laget våpen. Det var nok en del erobringer av områder og kamp i disse områdene. Det myldrer av spor gjennom historien fra Etne, spesielt fra år 200 etter kristus og til middelalderen. Olav den Hellige bosatte seg også i Etne i sin tid, sier Flognfeldt, som synes det er veldig moro å gå på jobb om dagen.

- Det er fantastisk.

30 år Søren Diinhoff sier krigingen nok bidro til at gjennomsnittsalderen ikke var så høy blant folket.

- Personer på denne tida levde i gjennomsnitt til de var i begynnelsen av 30-åra. Men den viktigste grunnen til den lave gjennomsnittsalderen er i tillegg til krig den høye barnedødeligheten og sykdommer, sier han.

Han mener menneskene hadde et kort, men relativt godt liv, selv om det var livsfarlig for eksempel å føde.

- Selv om gjennomsnittsalderen var lav, kunne folk bli opp til 50-60 år gamle, sier han.

Et felt på 21 000 kvadratmeter er gravet frem og det er den største utgravingen Universitetsmuseet i Bergen har hatt.