Bondevik biter seg fast

Kristelig Folkeparti beholder sin posisjon som landets nest største parti også i desember. Dermed har høstens stortingsvalg og det påfølgende regjeringsskiftet endret det politiske landskapet i vårt land.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette går fram av MMI/Dagbladets politiske meningsmåling som er tatt opp denne uka. Riktignok går Kjell Magne Bondeviks parti litt tilbake i forhold til forrige måling, men partiet holder seg på det samme høye nivået det fikk på slutten av årets valgkamp og gjennom etableringen av regjeringen Bondevik. Denne sterke posisjonen må i stor grad tilskrives Bondevik selv og hans ledelse både av regjeringsskiftet og seinere av regjeringen.

Normalt

Bakgrunnstallene viser også at Kristelig Folkeparti er blitt et mer «normalt» parti når det gjelder tilhengere. Fortsatt er det en overvekt av eldre kvinner som stemmer på partiet, de er lavtlønte og er i stor grad bosatt i de vestlige og midtre deler av landet. Men disse gamle særtrekkene ved KrF er ikke så markante som før. Partiets velgere er mer jamt sammensatt både etter kjønn, alder, inntekt og geografi enn før.

Høyre

Størst framgang i denne målingen har Høyre, som ellers ikke har hatt så mye å glede seg over de siste månedene. Med 2,3 prosentpoengs framgang er Høyre igjen på størrelse med KrF og Fremskrittspartiet. Men debatten om Høyres orientering i framtida vil nok skyte fart etter at Unge Høyres leder Bjørn Skaar har uttrykt frykt for at partiet kan gå til grunne uten politisk fornyelse. Bakgrunnstallene viser at Høyre er blitt enda mer Oslo-preget enn før.

Senterpartiet sliter fortsatt, og med 6,4 prosent har det sin laveste oppslutning på MMIs barometer på seks år. Og Arbeiderpartiet ser ut til å være parkert på et noe lavere nivå enn det valgresultatet som ikke var godt nok til at Jagland kunne fortsette som statsminister.