Bondevik for president!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HVIS KJELL MAGNE BONDEVIK

fortsetter som regjeringssjef etter valget neste år, blir han den første statsministeren som ikke er valgt av folket. Han får jobben fordi han er en bra sjef.

Det er ikke første gang Bondevik slenger inn en jobbsøknad til landets viktigste politiske stilling. Foran forrige valg oppfordret KrF: Stem på en statsminister! Ikke på politikken, ikke på en politiker, men på den rette mannen til jobben. Allerede den gangen mumlet folk: Hvem tror han egentlig at han er? Presidentkandidat?

SLETT IKKE.

Han er Kjell Magne Bondevik, snart en av landets lengstsittende statsministere, brubygger, fotballkommentator, prest, bryllupsgjest, m.m. Etter 32 år som folkevalgt trenger han ikke ytterligere bevis på at han er kvalifisert og ønsket til toppjobben. Han orker ikke tanken på nok en gang å rykke ned til Stortinget, hvor han må slite opposisjonsbenken sammen med avdankete elitespillere og uerfarne amatører. Enten blir han profesjonell statsminister her hjemme, eller kanskje han frister lykken i en internasjonal elitedivisjon. Talentspeiderne har allerede vært frampå. Det mangler ikke på tilbud, hvis laget hans skulle ryke ut av regjeringskvartalet.

DET ER HISTORISK

at tre partier går til valg med en statsministerkandidat som selv ikke er på valg. Riktignok minner Kåre Willoch, politikkens svar på Arne Scheie, om at John Lyng var Høyres kandidat i 1965 uten å stille til gjenvalg. Men denne gangen er det en sjanse for at kandidaten faktisk får beholde jobben - selv om han har sagt opp kontrakten med velgerne.

Det skyldes at Kjell Magne Bondevik har gjort seg selv uunnværlig. Til tross for at hans personlige popularitet i meningsmålingene er sterkt dalende, er han den eneste som når opp til 15. etasje i regjeringen. Uten ham blir det ikke noe videre samarbeid mellom Venstre, KrF og Høyre. Erna Solberg vil ikke la seg regjere av noen andre enn Kjell Magne Bondevik, og de to minste partiene vil i hvert fall ikke la seg regjere av Erna Solberg. Derfor kan Bondevik fortsatt bli hyret inn som statsminister. Av regjeringen.

SELV MENER BONDEVIK

han har mye ugjort som statsminister. Samtidig har han altså i samråd med familien bestemt seg for at han har vært lenge nok i politikken. Det er bare Bondevik som på den måten kan signalisere at han er hevet over politikkens skvalder og heretter vil vie seg til de store linjene. Til internasjonal fattigdom, for eksempel. Et tema som står høyt oppe på regjerings agenda når man ikke diskuterer hvorvidt allmuen har tilstrekkelig adgang til Østre Bolærne, eller hvilke bryllup statsministeren skal gå i.

Uten stortingsnominasjon må Bondevik igjen drive presidentvalgkamp for å få beholde landets viktigste politiske stilling. Og det kan raskt bli et folkekrav, selv blant velgere som ikke skjønner hvor uunnværlig Bondevik er. Særlig blant dem.

Bondevik for president! I internasjonale Røde Kors, for eksempel.