Bondevik gir full gass

Regjeringen Bondevik vil bruke 19,6 milliarder kroner av oljepengene for å balansere statsbudsjettets inntekts- og utgiftsside. Det er 7,4 milliarder kroner mer enn Ap-regjeringen la opp til.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Japansk konkurs skaker verden

- Dette er det motsatte av å bremse forbruksveksten. Det er å gi gass i utforbakke, sier tidligere finansminister Jens Stoltenberg. Bondeviks håp og tro er at økt privat sparing skal redusere kjøpefesten, men ekspertene tviler.

I dag vil finansminister Gudmund Restad bli konfrontert med dette i Stortingets finansdebatt. Tallene er nemlig finansminister Gudmund Restads egne, gitt i et svar til Ap's stortingsgruppe. Der legger han for første gang fram de autoriserte tallene over hvor mye mer penger sentrumsregjeringen vil bruke enn Ap-regjeringen.
Stoltenberg la opp til å bruke 12,2 milliarder kroner av oljeinntektene for å saldere budsjettet. Det er den laveste «subsidieringen» av Fastlands-Norge på mange år. Neste år var det ventet at man kunne sette alle de oljesvarte milliardene på bok.

Akselererende vekst

Nå spørs det. I går meldte Statistisk sentralbyrå om en akselererende forbruksvekst i oktober. Bondeviks forsøk på å dempe forbruket ved en økning av trygdeavgiften strandet under budsjettforhandlingene med Høyre og Frp.

Dermed står Bondevik-regjeringen igjen med forhåpninger om at folk heller vil putte pengene i spareordninger som Aksjesparing med skattefradrag (AMS) og boligsparing for ungdom (BSU) i stedet for å forbruke dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men eksperter på privatøkonomi deler ikke Bondeviks tro på privat sparing som botemiddel mot en opphetet økonomi.

Blåøyd

- Jeg tror AMS- og BSU-ordninger har minimal betydning for å dempe forbruksveksten. Mange har AMS-ordninger fra før, som de kan ta ut penger fra og sette inn på nytt. Eller man overfører penger fra andre sparekontoer. BSU-ordningen er så gunstig at en kan låne penger til å finansiere det, og da er en like langt, sier Christian Vennerød, redaktør av Dine Penger.
- Du mener altså at det er blåøyd av regjeringen å tro at AMS- og BSU-ordningene vil redusere forbruket?

- Ja, det kan du trygt si. AMS og BSU er en måte å overføre skattelette til den delen av befolkningen som fra før av har vært flinke til å spare. For noen år siden kunne nok AMS hatt en større effekt, men nå har folket oppdaget AMS som sparemåte. Det er lite igjen å hente der.

- Taper

- Jeg har liten tro på effekten av at samfunnet lager seg kunstige ordninger for å stimulere sparing. Det viktige er at det blir attraktivt med vanlig sparing. I dag taper en på vanlige bankinnskudd.

Heller ikke LO-økonom Eystein Gjelsvik tror spareordningene kan redde Bondeviks ønsker.

- Tror du de utvidete AMS- og BSU-ordningene vil dempe forbruksveksten?

- Kanskje i noen grad når det gjelder BSU, fordi det er folk i etableringsfasen det gjelder, som ellers ville forbrukt pengene. Men når det gjelder AMS har jeg minimal tro på det. Som et bolverk mot konsumvekst er disse ordningene helt ubrukelige.

- Men hvis de hadde gjort ordningene enda mer attraktive?

- Nei. Når man bruker skattepenger til å stimulere sparing, har man i utgangspunktet tapt. Staten gir jo folk penger for å spare, midler de kanskje uansett ville spart. Dessuten er AMS- og BSU-ordningene så gunstige at mange kan finne på å lånefinansiere dem, og da går vinninga opp i spinninga.