- Bondevik gir til de rike

- Kampen mot fattigdom er en hjertesak, sier Kjell Magne Bondevik. Forskerne slår fast at forskjellene vil øke med hans forslag til budsjett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag la Bondevik og sosialminister Ingjerd Schou frem det de kaller en tiltakspakke for å hjelpe de fattige. Men budsjettet som ble lagt frem i går, hjelper bare de rike.

- Regjerinen er ikke opptatt av generell fordeling. Den er opptatt av at folk skal kunne leve et verdig liv, sier fattigdomsforsker Tone Fløtten i FAFO.

- Før har målet vært utjevning. Nå legges det større vekt på individuell tilpasning. Det er ikke sikkert at det er så dumt, men det er farlig hvis det skal erstatte de universelle ytelsene. Land med lav fattigdomsandel har gode universelle ordninger. I land der man bare skal sørge for at ingen har det helt elendig, er fattigdomsandelen mye større.

- Godtar vi at det er stor forskjell på fattig og rik?

- Folk i Norge er veldig opptatt av likhet. Vi er heller blitt mer opptatt av likhet enn mindre opptatt, sier Fløtten.

- Er Bondevik med på å fjerne forskjellen?

- Det er ikke noe utjevnende budsjett. Regjeringen løfter de fattige opp, men gjør samtidig de rike enda rikere. Da vil forskjellene øke.

Bidrar skjevt

Forskningsleder Nils-Martin Stølen i Offentlige finanser i SSB er enig med Fløtten i at budsjettet er til liten hjelp for dem som har det dårlig fra før.

- Budsjettet vil i det store og hele ikke ha fordelingsmessige konsekvenser, sier han.

- Så dette er ikke et utjevningsbudsjett?

- Nei. Reduksjon i toppskatten favoriserer dem som er i det øvre sjiktet for lønnstakere. For dem som går på dagpenger og har lave inntekter, blir det litt skjevt, sier han.

I mai kom statistikken fra SSB med den tørre nynorske tittelen «Auka hushaldsinntekt - større forskjellar». Den tilsynelatende kjedelige statistikken fortalte at forskjellene øker mellom fattige og rike i Norge, selv om politikerne i årevis har hatt hatt utjevning som mål.

Fra 1999 til 2000 økte inntektene for husstandene, eller for folk flest, med 6 prosent. Men økningen var ikke likt fordelt over hele linja:

SSB-statistikken avslører at noen ganske få har stukket av med mesteparten av kaka, mens de fattige bare får en liten del. De ti prosentene av befolkningen som hadde mest fra før, kom best ut og karret til seg nesten 24 prosent av all inntekten i 2000. Men de ti prosentene som hadde lite fra før, ble enda blakkere: I 2000 hadde de fattige bare 3,7 prosent av den samlede inntekten i Norge. Året før hadde de 3,9 prosent.

Fine overskrifter

Forskjellene øker med Bondeviks budsjett, til tross for at Bondevik selv mener noe helt annet:

- Dette er en historisk satsing i kampen for de fattiges sak, hevdet han på pressekonferansen etter at budsjettet var lagt frem.

I sosialbudsjettet er det fine overskrifter som «Tiltak mot fattigdom prioriteres» og «Tiltak mot rusmiddelbruk prioriteres».

«Målet for sosialpolitikken er å sikre trygghet for enkeltmennesker, skape nye mulighter for mennesker som har falt utenfor og lette til rette for aktivitet og deltagelse for alle», står det i den første linja. Spesielt skal det tas hensyn til barn som vokser opp i fattige familier for å hindre at «sosial utstøting og fattigdom går i arv i generasjoner».

Likevel er det de mellomrike som tjener over 200 000 som stikker avgårde med den vesle skatteletten.

De fattige blir sittende igjen uten særlig å glede seg over:

De som har inntekt under 200 000, sparer ingenting, selv om fradragene øker. Enda verre er budsjettet for dem som er arbeidsledige, for nå blir perioden trygd fra staten, kortet ned.

Aller verst er det å ha lav inntekt, være arbeidsledig og må til legen: Bondevik gjør det dyrere å gå til legen, og til neste år må pasientene betale 1850 kroner for legebesøkene.

Men statsministeren selv er fortsatt fornøyd:

- Det er mange som har ankepunkter mot budsjettet. Men det er en del som er fornøyde med det også, sier han.

DE RIKES VENN: Statsminister Kjell Magne Bondevik.