Bondevik må velge kurs

Dagbladets Torgeir Lorentzen gir 13. august «høylytt krangel» mellom Kjell Magne Bondevik, Thorbjørn Jagland og Jan Petersen mye av skylda for at rentene stiger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Samtidig konstaterer Lorentzen at stadige og gjentatte advarsler fra ledende økonomer, fra IMF, fra OECD og sentralbanksjef Kjell Storvik ikke har gjort tilstrekkelig inntrykk på Bondevik-regjeringen.

Det siste er jeg enig i, og det er også bakgrunnen for Høyres bekymring for norsk økonomi. Regjeringen og stortingsflertallet tar ikke faresignalene alvorlig nok. De viser ikke tilstrekkelig vilje til å stramme inn finanspolitikken ved å kutte på statsbudsjettets utgiftsside, slik bl.a. Norges Bank sier er nødvendig.

Derfor har vi bedt regjeringen bidra til ro om norsk økonomi ved å si klart fra allerede nå at høstens statsbudsjett vil inneholde de nødvendige utgiftsreduksjoner. Av samme grunn sier vi til regjeringen at den må velge side i budsjettbehandlingen, at regjeringen må gi klar beskjed om den ønsker samarbeid enten til høyre eller til venstre i norsk politikk. Forsøket på «blokkuavhengighet» og vingling fra side til side i budsjettpolitikken fører bare til uforutsigbarhet og - dessverre - usikkerhet om norsk økonomi.

Som Lorentzen selv konkluderer: «Bare med et stramt budsjett i boks, skapt av politikere som viser vilje til å skape stabilitet, vil de (bekymrede investorer) gjenvinne hvilepulsen. Høyres mål er å nå dit raskest mulig, og helst før budsjettet fremlegges i oktober. Men da må Bondevik-regjeringen si klart fra hvilken vei den vil gå.

Jeg har - i likhet med Dagbladets medarbeider - tiltro til markedet. Jeg tror det er i stand til å registrere og tolke advarslene fra økonomer, IMF, OECD og Norges Bank uten vår hjelp. Det er også i stand til å foreta selvstendige vurderinger av regjeringens politikk, og konsekvensene av at regjeringen nekter å foreta et klart kursvalg. Det er regjeringens handlinger eller mangel på sådanne, som påvirker troverdigheten til norsk økonomi. Samtidig kan ikke opposisjonen stikke hodet i sanden og late som om problemet ikke eksisterer. Markedet gjør i hvert fall ikke det. Det ser problemene og regjeringens vakling, og sender renteregningen til folk flest.