Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Bondevik på banen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Kjell Magne Bondevik stiller på nytt til stortingsvalget neste år. Han hadde ikke noe valg. Skal han bli tatt alvorlig som statsministerkandidat og sentrumsalternativet overleve fram til valget, kunne han ikke trekke seg fra Stortinget. Det har ledelsen i de to andre sentrumspartiene sagt tydelig fra om. Det ville blitt håpløst å drive valgkamp for et regjeringsalternativ med en sjef på oppsigelse.
  • Selv om Bondeviks egen situasjon ble avklart i solskinnet utenfor Stavern i går, henger det mye tåke igjen over det politiske landskapet. Det som nå synes klart er at de tre sentrumspartiene vil holde fast på sitt eget alternativ under Bondeviks ledelse helt fram til valgdagen. Da må sentrum også avvise alle følere og friere fra andre partier før valget. Men dermed er det ikke sagt at sentrum er eneste alternativ til å avløse Stoltenberg-regjeringen hvis det blir regjeringsskifte.
  • Det beste som kan skje Bondevik er at Arbeiderpartiet får så lav oppslutning ved valget at Stoltenberg automatisk trekker seg, samtidig som det går noenlunde bra for sentrumspartiene. Da oppstår samme situasjon som i 1997 med Høyre på sidelinjen. Men blir Stoltenberg sittende med såkalt borgerlig flertall på Stortinget, slik som i dag, vil Høyre få nøkkelrollen. Jan Petersen kan stille betingelser til Bondevik for å kaste Stoltenberg. Da forsvinner blokkuavhengigheten som er et viktig grunnlag for en sentrumsregjering. Og sentrum kan sprekke.
  • Hvis det ikke skjer store forskyvninger partiene imellom, vil vi uansett få en mindretallsregjering også etter valget om vel ett år. Det er utenkelig at Fremskrittspartiet vil slippe inn i en regjering sammen med ett eller flere sentrumspartier. Stort sett har vi hatt mindretallsregjeringer helt siden 1961, og ingen kan påstå at det har vært en katastrofe for land og folk. Politikken har som regel lagt seg i et traust og stabilt sentrumsleie. I så måte er det ingen grunn til å ringe med alarmklokkene foran neste valg heller, selv om mange sikkert vil prøve.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media