Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Bondevik-styret farlig for landet

Sentrumspartiene har gitt opp å styre. Bondevik-regjeringen preges av passivitet, kortsiktighet og en mangel på framtidsstrategi som er farlig for landet. Den lar Fremskrittspartiet drive velferdspolitikken til høyre slik at de svakeste må betale. Slik slakter Ap-leder Thorbjørn Jagland regjeringen i dagens kronikk i Dagbladet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Om få dager starter kampen om revidert statsbudsjett i Stortinget.

- Arbeiderpartiet må rope varsku og stake ut en ny retning, sier Jagland til Dagbladet. Han sier han er rede til å samarbeide med Bondevik-regjeringen, både nå og til høsten.

- Men da må sentrumspartiene legge om kursen i vår retning. Hvis politikken var det viktigste, ville det vært mulig å samle et bredt flertall rundt våre forslag i Stortinget. Der ville det vært flertall for vår kurs hvis partiene sto fritt. Men Kjell Magne Bondeviks binding til Høyre og Fremskrittspartiet skyldes ikke bare budsjettavtalen, men at han vil ha denne bindingen. Det kom klart fram på Kristelig Folkepartis landsmøte, sier Jagland.

I dag legger LO og Arbeiderpartiet fram sin velferdspolitikk for det 21. århundre på en konferanse i Oslo.

Pilarene er to historiske kompromisser:

  • I den økonomiske politikken mellom arbeid, stat og kapital for å sikre verdiskaping for landet.
  • I velferds- og sosialpolitikken mellom kollektivet og individet for å gjøre fellesskapsløsningene mer fleksible.

Formuleringen om fellesskapet mellom arbeid og kapital er i tråd med det ideologiske skrittet Jagland tok på landsmøtet i fjor høst, da han beredte grunnen for et mulig forlik med Høyre.

- Ja, dette er en videreføring av den linjen vi har fulgt lenge, hvor solidaritetsalternativet er en del. Men vi utdyper og forsterker det nå.

Vi må være klar over at velferdsutviklingen må bæres oppe av verdiskaping. Den trues av at globaliseringen øker. I Norge har vi en unik mulighet dersom vi får til et partnerskap mellom arbeid og statlig og privat kapital. Ved å selge ut statsaksjer kan vi omdanne statlig kapital og bruke den der staten har åpenbare behov, som i forskning, utdanning og moderne infrastrukturer.

Kontantstøtten en parantes

- Det andre store steget arbeiderbevegelsen må ta, er å få til økt fleksibilitet i de kollektive velferdsordningene. Høyresidens form for fleksibilitet er å velge seg ut av kollektive ordninger. Vi vil gjøre dem fleksible slik at de er mer tilpasset oss og gir oss større frihet til å velge. Det er den eneste måten å forsvare de kollektive ordningene på.

- Økt valgfrihet har jo også vært et argument for kontantstøtten.

- Kontantstøtte er å betale ut penger til en liten del av befolkningen. Vi kunne fått nesten ett års permisjon for alle arbeidstakere for de pengene, det ville gitt valgfrihet til alle. Kontantstøtten er i beste fall en parantes i vår velferdsutvikling. Nå er ordningen der, nå må vi peke på veien videre for vårt velferdssamfunn, så får vi se hva som kan gjøres med den. Men det viktigste nå er ikke å ta en ny debatt om kontantstøtten.

- Betyr at du vil legge den til side i forhandlinger om et budsjettforlik med sentrumspartiene?

- Spørsmålet er hvordan vi kan gjøre kontantstøtten minst mulig. I et stort perspektiv er kontantstøtten ikke noe stort velferdssteg.

- Hva er galt med sentrumsregjeringens velferdspolitikk?

Brukt opp pengene

- Problemet er at sentrumspartiene har brukt opp alle pengene. Nå sitter de med hendene i fanget og kan ikke gjøre annet enn å skjære ned. Det rammer spesielt skoler, barnehager og skolefritidsordninger.

Så må vi gjøre noe med økte forskjeller og fattigdom. Denne utviklingen tok ikke Ap-regjeringene sterkt nok tak i heller. Men nå kan vi i alle fall ikke se på uten å gjøre noe. Det er for vanskelig å gå fra trygd til arbeid. Det er en viktig bakgrunn for vårt skatteforslag. Vi må bidra til å heve inntektene slik at flere kan føres ut av trygd, sier Jagland.

Ap-lederen har ikke noen tro på at utjamningsmeldingen som skal komme seinere i vår, vil løse grunnleggende problemer.

- Vi klarer ikke å løse fattigdomsproblemene ved mer utdeling av penger, vi må fordele. Jeg frykter at meldingen bare blir en opplisting av tiltak. Men uten at de vil ta penger fra noen, blir det ikke noe til fordeling. Og hvor skal de ta pengene fra hvis de ikke vil ta fra de rikeste? De har brukt opp statens penger til andre ting. De er bundet opp i samarbeidet med Fremskrittspartiet og Høyre og sitter klistret i sine særinteresser, sier Jagland.

- Jeg sa fra

- I ditt pinsebrev i Aftenposten i fjor karakteriserte du sentrumspolitikken som «en bombe under velferdsstaten». I et tilsvarende innlegg i Dagbladet i fjor sommer anklaget du regjeringen for å sende landet ut på drift. Utviklingen i norsk økonomi viser vel at du drev svartmaling?

- Nei, det gikk jo slik. Alt jeg advarte mot, har jo skjedd.

Renta er fortsatt fire prosent høyere enn i Europa. Når renta har gått ned, er det fordi regjeringen har forandret politikk. Og en av grunnene til det er at jeg sa kraftig ifra. Nå har vi fått et lite pusterom på grunn av høyere oljepris. Det pusterommet bør vi bruke til å styrke næringslivet på fastlandet, og minske vår oljeavhengighet, sier Jagland.

Når han i dag legger fram sin velferdspolitikk, har han sosialdemokratiske regjeringssjefer fra Sverige og Danmark som tilhørere. Men i Norge ga sosialdemokratene fra seg regjeringsmakten etter valget i 1997. Ved behandlingen av revidert statsbudsjett i vår kan Ap komme til å sitte på sidelinjen med sine forslag. Så hvordan har Jagland tenkt å gjennomføre sitt program?

En magnet

- Vi har ikke flertall i Stortinget, derfor er det andre som må svare på det. Vår oppgave er å advare mot den linjen som føres. Så får vi se om andre kan bevege seg i vår retning. Ap har nå vært i en utredningsfase. Det blir lettere å se konturene av hele vår velferdspolitikk når våre forslag nå kommer på bordet. Vårt program vil bli en magnet for alle dem som vil holde velferdssamfunnet på sporet og søke nye gjennombrudd.

Men vi kan ikke samtidig være støttespillere for en utvikling som går i gal retning. Dersom vi skal være del av noe samarbeid, må det trekkes opp en helt annen velferdslinje enn den vi ser i dag. Nå går det feil vei, skritt for skritt, sier Thorbjørn Jagland til Dagbladet.