- Bondevik vil få lønnstrøbbel

- Tariffoppgjøret i 1998 kan bli et større problem for regjeringen enn gasskraftverkene, sier AF-leder Magne Songvoll og lederen for AF-Stat Anders Folkestad til Dagbladet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De forlanger at statsministeren og finansministeren nå innser hvilke skjevheter som er i ferd med å utvikle seg på arbeidsmarkedet og gjør noe med det.

Lønnsforskjellene mellom høyere utdannet arbeidskraft i offentlig og privat sektor har også i år økt dramatisk, viser lønnsstatistikk fra Akademikernes Fellesorganisasjon og deres ulike medlemsforbund.
Mens arbeidsmarkedet fungerer i privat sektor, er det motsatte tilfelle i offentlig sektor. Der blir mangel på arbeidskraft møtt med import fra andre land hvor lønnsnivået er lavere, eller med reduserte krav til kompetanse eller kvalifikasjon. Lønn blir i hvert fall ikke brukt særlig aktivt som virkemiddel.

5000 kroner mer

Totalt har lønnsnivået for akademikerne i offentlig sektor, hovedsakelig lærere, sykepleiere og offentlig ansatte ingeniører, økt med snaue 3,7 prosent i år. I privat sektor har lønnsnivået for akademikergruppene økt med om lag 5,3 prosent. Oversatt til kroner betyr det at privatansatte har fått om lag 5000 kroner mer i lønnspåslag enn kollegene i stat og kommune.

- Bare på ett år har lønns- nivået for utdanningsgrupper i offentlig sektor sunket med 1,6 prosent i forhold til det private. Det er ikke til å leve med, sier Songvoll.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Misbrukt

- Våre medlemmer er siden 1992 blitt systematisk misbrukt for å holdelønnsutviklingen innenfor solidaritetsalternativets rammer. Det er vi som har vist solidaritet, uten å få noe igjen, sier Folkestad og dokumenterer dette med statistikk.
I perioden 1992 til 1996 har reallønna utviklet seg slik:

  • For funksjonærer i privat sektor: 8 prosent.
  • For industriarbeidere: 5,4 prosent.
  • For statsansatte uten høyere utdanning: 5,3 prosent.
  • For statsansatte med høyere utdanning: 1 prosent.

Opptrappingsplan

- For å rette opp dette må utdanningsgruppene få en reallønns-økning på fem prosent i 98. Samtidig må regjeringen gå med på en avtale som sikrer at lønna trappes opp over tid, sier Folkestad.

Fortsetter utdanningsgruppene å sakke etter, vil stat og kommune få store problemer med å rekruttere kvalifiserte folk. Dessuten kan AF bli revet i stykker av ren frustrasjon. Det vil verken de ansatte eller offentlige arbeidsgivere være tjent med.

- De gruppene som kan velge seg bort fra offentlig sektor, vil forsvinne. Hos de andre vil misnøyen og aggresjonen stige. Det vil neppe øke produktiviteten, sier Songvoll.
Songvoll og Folkestad har allerede hatt samtaler med administrasjonsminister Eldbjørg Løwer. Songvoll akter å få både Kjell Magne Bondevik og finansminister Gudmund Restad i tale før lønnsoppgjøret starter til våren.

Felles for grupper med lang utdanning er at de starter i arbeidslivet relativt seint og går glipp av mange års inntekt og opptjening. Dessuten sleper de med seg betydelige studielån. Resultatet er at utdanning ikke gir noen som helst avkastning, slår de fast.

INGEN KJØPEFEST: Offentlig ansatte med høy utdanning har mindre å rutte med enn studiekameratene som havnet i private jobber. AF-leder Magne Songvoll (til venstre) og Anders Folkestad spår en tøff vår for Bondevik.