Bondevik vil granske din moral

Er du en grådig aksjespekulant, snyter du på skatten, jobber du svart, bor du i kjøpesentret, er du utro mot kona, likegyldig med barna, skilt, voldelig eller nynazist? I det hele tatt: Hvordan står det til med moralen? Nå vil Kjell Magne Bondevik sette den under lupen, og målet er: Høyere moral i det norske samfunn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fem millioner kroner har statsministeren satt av til et eget organ som skal kartlegge det norske folks moral: Verdikommisjonen.

Mandag startet statssekretær Odd Jostein Sæter på den i manges øyne umulige jobben: Å finne et mannskap som kan stanse det sentrumsregjeringen mener er «en verdimessig og moralsk forvitring i samfunnet».

Innen nyttår presenterer Bondevik laget som skal stanse:

  • De grådige næringslivsfolkene
  • Skattesnyterne
  • Kjøpehysterikerne
  • Sexmisbrukerne
  • De voldelige
  • Oppløsning av familier og samholdet i nærmiljøet
  • De ekstreme ungdomsgruppene

Felles verdier

- Vi skal avdekke hva som er det minste felles multiplum av verdier for det norske folk. Hvilke verdier skal være retningsgivende for oss? Jeg bryter dette ned til noe så enkelt som: Hva mener vi med høflighet?

Det sier Randi Gran Tørring, en av Bondeviks politiske rådgivere.

- Kommisjonen skal kunne ta opp alle typer verdispørsmål, sier hun, og nevner kjøp og salg av sex, og abortspørsmålet som mulige temaer.

Før år 2000

Men hvordan kan en verdikommisjon brukes i praksis? Kommisjonens rormann, Dag Jostein Sæter, får svare:

- Den skal stimulere til aktivitet og bevisstgjøring i ulike samfunnsmiljøer. Den skal også komme med innspill til hvilke lovforslag, tiltak og bevilgninger regjeringen kan følge opp med.

Lite er sikkert om når kommisjonen vil meddele folket noe om den moralske ståa, men statssekretæren ønsker at du gjør mer enn å skåle og fyre opp raketter nyttårsnatta mot år 2000.
- Skal kommisjonen søke etter «riktige verdier»?

- Jeg vil heller si at den skal søke etter verdier som duger til å bygge livet på, så vi kan få til et godt samfunn i Norge, sier Sæter.

- Manglende respekt

Kommisjonens mannskap skal helst være «et tverrsnitt av den norske befolkningen». Prester, økonomer, filosofer, folk fra arbeiderbevegelsen, innvandrere, rikssynsere, forfattere - her utelukkes ingen. Ingen navn røpes foreløpig.
- Ønsker regjeringen å endre folks moral?

- Ja, en del samfunnsproblemer har sammenheng med for eksempel manglende respekt for lover og regler. Det er interessant å diskutere hvorfor noen sniker på trikken, kjører med promille eller snyter på skatten - og andre ikke. Vi vil ikke komme med noen moralsk pekefinger, men stimulere til refleksjon rundt slike spørsmål.

- Er det ikke viktigere å ta næringslivets storsvindler enn trikkesnikeren?

- Det er klart, derfor står det heller ikke noe om trikkesniking i regjeringserklæringen.

Utfordrer religiøse

Regjeringen ønsker en plattform av gode verdier, og å styrke disse, forteller Sæter, og gir enda et eksempel:

- Vi kan utfordre det religiøse Norge til å komme med en felles appell. Kommisjonen kan samle humanetikere, den norske kirke, frikirkelige trossamfunn og innvandrere med islamsk tro for å diskutere hvilke verdier de har felles og som kan skape det gode samfunn.

- Kanskje utfordrer vi organisasjoner som arbeider med barn og ungdom, til å styrke sitt holdningsskapende arbeid. For eksempel har idretten fortjenstfullt tatt opp en del etikkspørsmål, noe Johann Olav Koss og Rune Bratseth er eksempler på. Hva slags verdier formidler konkurranseidrett i forhold til synet på likeverd og menneskeverd? Et annet tema kan være: Er medias innflytelse på folks holdninger de siste ti år blitt styrket på bekostning av familiens og kirkens innflytelse?

- Vår tanke er ikke å sitte i lukkede rom og drøfte, men å trekke inn for eksempel Organisasjons-Norge eller media i seminarer hvor de kan komme med innspill. Skal vi lykkes, må disse samfunnssektorene ta ansvar selv. Kommisjonen kan ikke sitte og moralisere og diktere.

«Folkets ønsker»

Kommisjonen skal ha konferanser og høringer ulike steder i landet. Utredninger, spørreundersøkelser og samarbeid med organisasjoner og institusjoner er mulige måter å kartlegge våre verdier på.

- Vi er ikke ute etter Venstres eller KrFs verdier, hevder Randi Gran Tørring, selv medlem av KrF.

- Men vi tror det norske folk ønsker å sette verdier på dagsordenen. Bare 14- 15 prosent ga tilslutning til våre verdier. Hvor står resten av befolkningen? Svarene vil kommisjonen ha over i neste årtusenskifte, sier Gran Tørring.

Svevende - «ja»

- Er dette også et forsøk på å fokusere på folks umoral?

- Jeg vil heller uttrykke det positivt, svarer Sæter:

- Vi skal finne fram til hvilke livsverdier som er viktig for å skape et godt samfunn.

- Det blir litt svevende?

- Ja, men det bør det være på dette stadiet. Nå ønsker vi innspill, og vil ikke låse oss fast, svarer statssekretær Odd Jostein Sæter.

<B>HVA MED MORALEN?</B> Innen nyttår skal statsminister Kjell Magne Bondevik ha etablert en kommisjon som skal kunne ta opp alle typer verdispørsmål, blant annet kjøp og salg av sex, abort, grådighet i næringslivet, skattesnyteri, oppløsning av familier og annet.
<B>Kjell Magne Bondevik</B>