Bondevik vil ha etisk bevisstgjøring

- Verdikommisjonens arbeid skal bidra til en etisk og verdimessig bevisstgjøring, sa statsminister Kjell Magne Bondevik da han redegjorde for kommisjonens arbeid i Stortinget tirsdag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han slo fast at det er viktig at verdikommisjonens arbeid blir en åpen prosess, og han så fram til kontruktive råd og innspill før kommisjonen blir oppnevnt på nyåret og mandatet fastsatt.

  - Verdier er ikke det samme som normer, eller leveregler. Verdier er de livskvaliteter som de moralske leveregler og juridiske lover skal hjelpe oss å oppnå og ta vare på. Ved å fokuserer på verdier ønsker jeg at kommisjonene skal gå et nivå dypere enn de moralske normer og lovgivningen gjør. Jeg har et sterkt ønske om at Verdikommisjonens arbeid skal bidra til en etisk og verdimessig bevisstgjøring, sa statsministeren.

Avgivelse om tre år

Statsministeren kom noe inn på hvordan han mener arbeidet i Kommisjonen bør organiseres. Det skal være en styringsgruppe som skal lede selve prosessen og stå ansvarlig for sluttrapporten. Gruppen bør bestå av maksimum 10 personer med relevant erfaringsbakgrunn.

  Videre skal kommisjonen ha et bredt sammensatt råd på rundt 25 personer med bakgrunn i forskjellige saksområder, institusjoner og folkebevegelser.

  I tillegg skal det være en referansegruppe som kan gi innspill, og ellers stå i dialog med kommisjonen.

  Planen er at det skal gis ut delrapporter underveis.

  - En delrapport bør foreligge i løpet av 1999 som bidrag til en debatt om samfunnsetiske og verdimessige spørsmål ved årtusenskiftet. Sluttrapporten skal foreligge senest ved storingsperiodens utløp, sa statsminister Kjell Magne Bondevik.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fellesskap

Bondevik sa at Verdikommisjonens arbeid skal sette i gang prosesser som bidrar til å skape bedre fellesskapsformer i det norske samfunn på alle nivåer.

  - Det er ikke tilstrekkelig å rette søkelyset mot individets moral og offentlig moral. Verdikommisjonen må også sette søkelyset på de verdier som preger samfunnet i stort og «delkulturene» i det sivile samfunn. Det hører også med til bildet at Norge har fått et større kulturmangfold. Enhetskulturen er ikke lenger så dominerende. Bevissthet om egne verdier fordrer vilje til dialog med mennesker med andre ståsteder. Toleranse står ikke i strid med det å ha egne, klare oppfatninger. Tvert om vil den som selv har gjennomtenkte holdninger best kunne forstå og respektere andre som har det, sa Bondevik.

  Statsministeren understreket at det gode samfunn krever at vi handler ut fra mer enn egeninteresse, men også yter noe for hverandre.

  - Det gode fellesskap, det gode samfunn, kan ikke skapes en gang for alle. Det må gjenskapes hver dag av deltakerne, understreket han.

Felles verdigrunnlag

Statsministeren kom også inn på at Norge er i ferd med å bli et flerkulturelt samfunn.

  - Tross dette kan vi slå fast at vår tusen år gamle kristne og humanistiske kulturarv fortsatt utgjør en hovedbjelke i det verdigrunnlag som er felleseie for de aller fleste i det norske samfunn, slo han fast.

  Bondevik sa at dette ikke må forveksles med spørsmålet om å ha en personlig kristentro. Han mente det dreide seg om vår felles kollektive kulturarv, tradisjoner, kulturmønstre og verdioppfatninger som vi slår ring om når de blir truet.

  Bondevik tok for seg det han kalte grådighetskultur, matrialistisk verdiorientering, økende voldsbruk, forvitring av familiefellesskap og nærmiljø og utviklingen av ekstreme miljøer.

  - Jeg tror det er bred enighet, på tvers av ulike politiske og livssynsmessige grupper, om at det er behov for en verdimessig og moralsk mobilisering for å snu slike negative utviklingstrekk, konstaterte han.

(NTB)