Bondeviks brev til Petersen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kjære Jan

Nå er ferien over for oss begge, og vi står ved starten av en viktig valgkamp. Jeg håper du har hatt noen avslappende feriedager. Vi trenger alle å være uthvilte foran en utfordrende valgkamp.

Du har gjort lavere skatt og bedre skole til Høyres hovedsaker. Begge deler lyder selvsagt positivt, men det er det reelle innhold som er avgjørende.

Når det gjelder skatte- og avgiftslettelser, er det som kjent forskjell på «å barbere seg og skjære av haken». Jeg mener Høyre går altfor langt i løfter om skatte- og avgiftslettelser, også til mange som ikke trenger det. Det vil svekke vår mulighet til økt innsats på områder hvor dette er helt nødvendig. Det gjelder bistand til verdens fattige og velferdsoppgaver i Norge.

Jeg skal la dette ligge her og nå, dette får vi nok anledning til å komme tilbake til i valgkampen.

Når det gjelder skole, er det ikke nok å si «bedre skole».

Spørsmålet er hva dette konkret skal innebære. Noe tror jeg vi vil være enige om, i andre spørsmål vil vi være uenige. I alle fall ønsker jeg å få en nærmere avklaring av Høyres politikk på enkelte skolepolitiske områder:

Det er behov for både en indre og ytre «opprusting» av skolen. For å ta det siste først:

  • Kristelig Folkepartis landsmøte i april gikk inn for at staten må bistå kommunene i deres behov for opprusting av skolebygninger. Senere har Regjeringen varslet at den ønsker også å gå inn for en slik ordning. Jeg ser nå at Høyre er negativ til et slikt tiltak.

    Selvsagt er skolebygninger primært kommunenes ansvar. Men det er ikke til hinder for at staten kan gå inn og bistå i et ekstraordinært løft.

    Det samme skjer jo for tiden når det gjelder eldreomsorgen, der staten bidrar økonomisk til kommunenes utbygging av eldreboliger og enerom på sykehus.

    Det er nå tilsvarende behov for opprusting av skolebygningene. Mange elever må oppholde seg i skoler preget av dårlig inneklima, manglende vedlikehold etc.

    Stram kommuneøkonomi, som dessverre Høyre har villet gjøre enda strammere, hindrer mange kommuner i nødvendig opprusting. Derfor bør staten i en tidsbegrenset periode gå inn med ekstraordinære bidrag for å hjelpe aktuelle kommuner til et løft på dette området.

    Ordningen må utformes slik at den også virker rettferdig for kommuner som har prioritert dette, for eksempel ved mulighet for støtte til andre skoleinvesteringer.

    Hvorfor går Høyre mot dette? De ytre forhold ved skolen er viktig for at også den faglige kvalitet ved undervisningen skal bli god. Ser ikke Høyre sammenhengen her? Eller er det de store skatteløftene som hindrer Høyre fra et slikt investeringsløft?

  • Det er også behov for en indre opprusting av skolens faglige kvalitet og verdiformidling. For å ta det siste først.

    Elever, lærere og foreldre bør engasjeres i konkrete diskusjoner om hvilke verdier man vil prioritere ved den enkelte skole og i eget lokalmiljø. Kristelig Folkeparti har overlevert undervisningsministeren en skisse for et opplegg til dette - et prosjekt for «Verdier i skolens hverdag». Vi kan selvsagt, hvis dette har interesse, også oversende Høyre dette opplegget.

    Hvordan stiller Høyre seg til en slik idé?

  • En viktig ledetråd i sentrumsregjeringens og KrFs skolepolitikk er å gi større frihet og fleksibilitet til skolene og kommunene.

    Under sentrumsregjeringen startet arbeidet med å delegere makt fra departementet og ut til fylker, kommuner og skoler. Vi ønsket å «snu skolepyramiden».

    Dette fikk vi på langt nær sluttført og ser nå at den sittende Ap-regjering fortsetter sin mer tradisjonelle sentralistiske skolepolitikk. Her er det et markant behov for endring.

    Jeg vil anta at Høyre er enig i dette?

    Som et ledd i en slik politikk vil vi satse på den lokale skolen, og mener også vi må ha plass til grendeskoler. Under sentrumsregjeringen ble det gitt 50 millioner kroner ekstra nettopp for å sikre utsatte grendeskoler fra å bli nedlagt. Det samme forslaget leverte sentrumspartiene under behandling av revidert nasjonalbudsjett i vår, men både Arbeiderpartiet og Høyre stemte imot.

    Hvordan harmonerer dette med at Høyre sier at man må satse sterkere på skolen?

  • La meg avslutningsmessig si at jeg tror det er et spesielt behov for fornyelse av ungdomstrinnet i grunnskolen.

    Vi bør starte med å fornye alle læreplaner på ungdomstrinnet og videreføre satsingen på IKT, med særlig prioritet på ungdomstrinnet. KrF vil også ha inn flere yrkesgrupper på ungdomstrinnet til å ta seg mer av de sosiale og administrative oppgaver, og dermed mer la «lærerne være lærer». Ungdomsskolen må også preges av mer kreativitet, entreprenørskap og prosjektarbeid - den nye ungdomsskolen må bli mer spennende enn den vi har i dag!

    Jeg synes Høyre i sin skolepolitikk altfor ensidig legger vekt på eksamener, kunnskapstester osv. Det er ikke først og fremst dette som fremmer læring og bedre kvalitet.

    Jeg ber deg om avklaring av viktige skolepolitiske spørsmål.

    Med hilsen

    Kjell Magne Bondevik