Bondeviks eget valg

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Kjell Magne Bondeviks beslutning om ikke å la seg renominere til Stortinget for en ny periode er begynnelsen til slutten på en av norgeshistoriens lengste og mest imponerende politiske karrierer. Bondevik er for flere generasjoner nærmest en bestandig skikkelse i norsk politikk. Når han nå sier at 32 år på Stortinget får holde, kan ingen kritisere ham for det. Det er da også stor forståelse for hans avgjørelse i det politiske miljøet. Det til tross for at de fleste mener hans beslutning svekker samarbeidsregjeringens troverdighet og muligheter til å vinne valget neste høst. Det er også unikt at en statsminister, innvalgt på Stortinget, ikke tar gjenvalg.
  • Bondevik selv sier han har mye ugjort som statsminister. Det får vi tro ham på. Men som stortingsrepresentant har han ikke så mye ugjort at det frister til en ny fireårstilværelse på Løvebakken. Og sannsynligheten for at han ville endt opp der, og ikke på toppen av høyblokka i Regjeringskvartalet, om han hadde tatt gjenvalg, er betydelig.
  • Forrige gang nominasjonskomiteen i Møre og Romsdal KrF ventet i spenning, foran stortingsvalget i 2001, lot Bondevik seg overtale av sine sentrumskamerater. De mente det var avgjørende for sentrumsalternativets troverdighet at Bondevik lot seg gjenvelge til Stortinget. Den gangen lot han politiske hensyn veie tyngst, og fikk uttelling for det gjennom å bli statsminister for en annen koalisjon enn den han gikk til valg på. Nå lytter han til sin egen stemme og gjør sitt eget valg. Ender valget med regjeringsskifte, betyr det trolig slutten på Bondeviks innenrikspolitiske karriere. Vi kan vanskelig forestille oss ham som statsråd i en Stoltenberg-regjering.
  • Ingen bør imidlertid avskrive mulighetene for at han blir Norges statsminister også etter valget. Han er fortsatt den foretrukne statsministeren i et trepartisamarbeid mellom Høyre, KrF og Venstre. Ender valget som sist, med KrF i vippeposisjon, har han som sagt mye ugjort som statsminister.