Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Bondeviks fikenblad

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Før invasjonen i Irak bestilte statsminister Tony Blair en folkerettslig utredning der den britiske regjeringsadvokaten konkluderte med at en invasjon i Irak hadde hjemmel i de FN-resolusjonene som allerede var vedtatt, og derfor ville være i pakt med folkeretten. Her hjemme grep Carl I. Hagen dette dokumentet begjærlig og viftet med det overalt hvor han kunne komme til. I USA ble det laget tilsvarende juridiske bestillingsverk. De er alle av den typen som befester forestillingen om at jurister er leiesoldater, som begynner med konklusjonen og så utarbeider argumentasjonen.
  • Nå har statsminister Kjell Magne Bondevik skaffet seg sitt eget bestillingsverk, utarbeidet av Utenriksdepartementet, der konklusjonen skulle være at Norge kan sende en liten militær styrke til Irak uten å bryte folkeretten. Det eneste som trengs er en egenerklæring fra Storbritannia om at de norske minerydderne ikke er en del av okkupasjonsmakten. Det sier sitt at britene er villige til å utstede en slik forsikring, når Blair før invasjonen hevdet at både invasjonen og okkupasjonen var i pakt med folkeretten. Slik Blair har argumentert, er det meningsløst av Bondevik å be britene om en erklæring om at norske soldater ikke er en del av okkupasjonsstyrken, for å sikre at det norske bidraget holder seg innenfor folkeretten, siden britene selv hevder at deres okkupasjon ikke er folkerettsstridig.
  • Det er ingen verdensomfattende lovgivende forsamling som vedtar folkeretten. Den etableres gjennom traktater og avtaler som FN-pakten og Genèvekonvensjonene. Og ved at stater holder seg til disse aktene. Manøvrene før invasjonen i Irak, og produksjonen av fikenblad i det norske utenriksdepartementet etterpå, bidrar til den motsatte utvikling.
  • Vi hadde håpet at den norske statsministeren hadde tilbudt et meningsfylt norsk bidrag til gjenoppbyggingen av Irak under sine besøk i London og Washington, men stått fast på kravet om en ordentlig, ryddig og klar hjemmel i akseptert folkerett.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media