Bondeviks grunnlag

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Trontaledebatten har vist hvor lite armslag regjeringen Bondevik har, og at den må manøvrere med hårfine marginer fra sak til sak for å få tilstrekkelig støtte. Ikke bare er den basert på det tynneste parlamentariske grunnlaget noen regjering har hatt siden krigen. Den skal også samle vekslende støtte fra ulike sider i det politiske landskapet. Den vil dermed mangle faste pilarer. Det var tilfellet også for Arbeiderpartiets siste regjeringer, men partiets styrke gjorde at Harlem Brundtland og Jagland hadde et langt sterkere utgangspunkt for forhandlinger med andre partier enn Bondevik har.
  • Skal denne regjeringen overleve, må den derfor møtes med samarbeidsvilje i Stortinget. Trontaledebatten har vist at en slik velvilje er til stede både hos Fremskrittspartiet, Høyre og SV. Men skal Bondevik lykkes, må han også komme på talefot med Arbeiderpartiet. Ellers vil regjeringen måtte hente ensidig støtte fra høyresida i Stortinget, og det vil være i strid med hele sentrumsprosjektet. Dessuten vil det selvsagt være uheldig for landet. Vi trenger ikke mer, men mindre høyredreining.
  • Vi stiller oss uforstående til den avvisende holdningen til samarbeid som nå preger Arbeiderpartiet. Hadde Jagland blitt kastet av et flertall i Stortinget, kunne en slik holdning vært forståelig. Men han gikk jo frivillig. Hans form for parlamentarisme tok enda en ny vending torsdag, da han i en radiodebatt sa det var praktiske årsaker til at han ikke stilte kabinettspørsmål i Stortinget i vår. Nå må Arbeiderpartiet presses til å samarbeide for å få gjennomført mest mulig av sitt program, og for å hindre en politisk høyrekurs i vårt samfunn. Det er en ubegripelig holdning.
  • Regjeringen Bondeviks beste kort overfor Stortinget er måten den kom til makten på. Den var rett og slett en nødvendighet, og den eneste muligheten. Den kjennsgjerningen har alle andre partier enn Arbeiderpartiet tatt inn over seg, selv om det er Arbeiderpartiet som har skapt situasjonen.