Bondeviks løfter

I dag presenterer Kjell Magne Bondevik sitt tilleggsbudsjett. Det vil vise om han er i stand til å holde sine løfter, og hvordan han skal finansiere dem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Beregninger Dagbladet har innhentet fra opposisjonen på Stortinget viser at han må trylle fram 10 milliarder kroner uten å antenne norsk økonomi.
Dette er løftene Bondevik må stå ved:

KONTANTSTØTTE

Har lovet 36000 kr. per barn fra 1 til 2 år fra 1. august. Pris: 800 millioner kroner.

MINSTEPENSJON

Har lovet 1000 kroner mer i måneden for alle minstepensjonister fra 1. mai (trygdeoppgjøret). Pris: 2800 millioner kroner.

VEIER

Veiplan for 1998-2007er vedtatt i Stortinget. KrF og Sp tilhørte flertallet som plusset på 5,3 milliarder på Jagland-regjeringens veiplan til stamvei, fylkesveier, rassikring og riksveier. Pris: 1300 millioner (en firedel av bevilgningsrammen 1998- 2001). Bondevikregjeringens forslag blir langt lavere.

JERNBANE

Stortinget har vedtatt Norsk Jernbaneplan 1998 - 2007. 1600 millioner kroner til krengetog-tilpasninger. Pris neste år: 340 millioner. Regjeringens forslag blir lavere.

KOMMUNENE

Har lovet kommunene 650 millioner kroner til prisjustering av øremerkede tilskudd (til barnehager, skolereform og sykehjemsplasser), og 300 millioner mer til å dekke økte legelønninger. Pris totalt: 950 millioner kroner. Et av regjeringens tunge satsingsområder. Kommunalminister Ragnhild Q. Haarstad får gjennomslag for økte rammer.BISTAND

Har lovet å øke bistanden opp til 1 prosent av bruttonasjonalinntekt. I løpet av fireårsperioden koster det 1370 millioner. Pris i år: 342 millioner. Her la Jagland-regjeringen inn en økning på 800 millioner tidligere i høst. Bondevik-regjeringen finner ikke rom for en vesentlig økning ut over dette.

STIPENDANDEL

Har lovet å øke stipendandelen ved studiefinansiering opp til 40 prosent i løpet av fireårsperioden, det vil si tre prosent årlig. Pris: 250 millioner kroner. Trolig kommer Bondevik-regjeringen til å nøye seg med to prosents økning nå.

KOMBIBILER

Senterpartiet og KrF har alltid gått imot å pålegge samme avgift på kombibiler som på personbiler. Pris: kroner 260 millioner kroner.

TAPTE INNTEKTER

Bondevikregjeringen sier nei til flere av Arbeiderpartiets forslag som vil øke de offentlige inntektene. Sentrumsregjeringen må derfor finne dekning for bortfallet av disse inntektene.

SYKELØNNSPERIODEN

Ap foreslo å øke arbeidsgivers sykelønnsperiode fra to til tre uker. Dette går sentrum imot. Tapte inntekter: 1070 millioner kroner.

REDERSKATTEN

Ap vil kutte i redernes skattefordeler. Inntekt for staten: 600 millioner kroner. Men rederiene er etterskuddspliktige. Derfor blir virkningen på 98-budsjettet kr 0,-.AMS

Ap-regjeringen foreslo å kutte AMS-ordningen (Aksjesparing med skattefradrag). Det vil ikke sentrum. Tapte inntekter: 350 millioner kroner.

DELINGSMODELLEN

Jagland foreslo å skjerpe skattereglene for næringsdrivende som skatter etter delingsmodellen. Det vil ikke sentrum. Tapte inntekter: 200 millioner kroner. (Men først i 1999, på grunn av at næringsdrivende er etterskuddspliktige.)

«AKSJERABATTEN»

På papiret utgjør statens merinntekter av Jaglands forslag om å fjerne «aksjerabatten» på formuesberegningen av aksjer 1300 millioner kroner. Sentrum vil trolig beholde deler av aksjerabattene. Inntektstap: Uklart.

65-PROSENTREGELEN

Jagland ønsker å oppheve regelen som sier at ingen skal betale mer samlet skatt av inntekt og formue enn 65 prosent av nettoinntekt. Det ville gitt staten ca 200 millioner kroner.

SJØMANNSSKATTEN

Jagland foreslo å ta bort subsidiene til norske sjømenn. Det vil neppe sentrumspartiene. Inntektstap: 400 millioner kroner.

LØFTER PÅ SIKT

I tillegg til disse løftene som må innfris allerede i år, har sentrumspartiene kommet med store og små løfter som må innfris i løpet av de neste fire åra:

  • Senke elevtallet i ungdomsskolen fra 30 til 28 elever og sørge for full PC-dekning i skolen.
  • Satse mer på kollektivtrafikk og bedre luftkvaliteten i de store byene. Å øke innsatsen for utvikling av fornybare energikilder.
  • Gi fedre selvstendig opptjeningsrett til fødselspermisjon og øke adopsjonsstøtten.
  • Redusere dokument- og arveavgift ved generasjonsskifte.
  • Lette inngangsbilletten til boligmarkedet for ungdom.
  • Øke sparestimulerende ordninger (BSU, AMS etc).
  • Redusere oljeinntektene gjennom lavere utvinningstakt.
  • Inntektsutviklingen i landbruket skal være «på linje med det øvrige samfunn».
  • Øke antall kvoteflyktninger.
  • Skattefradrag for enpersonhusholdninger.
  • Mer til kreftomsorg, psykiatri og medisinsk utstyr til sykehusene.