Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Bondeviks rokade

Med unntak av Carl I. Hagen kom ingen sjokkskadd ut av gårsdagens ommøblering av regjeringen. For Fremskrittspartiet er Odd Einar Dørum om mulig enda verre som justisminister enn Aud-Inger Aure. Men utskiftingene varsler ikke om noen kursendring av politikken eller i regjeringens arbeidsmønster. Her skal det kjøres etter samme oppskrift som hittil.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Likevel er det grunn til å feste seg ved et par av omstendighetene ved det som skjedde i går. Ommøbleringen kom raskere og var mer omfattende enn de fleste hadde spådd. Det etterlater et inntrykk av handlekraft og kontroll fra statsministerens side. Ingen skal være i tvil om at Bondevik har hatt både regi og hovedrolle i denne prosessen.

  • Dessuten slo han inn på en ny praksis for koalisjonsregjeringer når han også endret fordelingen av departementene mellom de tre partiene. Nå bytter Venstre og Kristelig Folkeparti to plasser. Dessuten blir det partiblanding i den politiske ledelsen i Justisdepartementet, slik det allerede er i flere andre departementer og på statsministerens kontor. På den måten demonstrerer Bondevik både fleksibilitet og lagånd. Noe liknende ville vært utenkelig både i Per Bortens og Kåre Willochs regjeringer, der de enkelte partiene betraktet sine departementer som sine eiendeler. Regjeringssjefene kunne ikke selv bestemme hvem de ville ha som statsråder. Korvald og Syse satt ikke lenge nok til at utskiftinger ble aktuelt. Nå har Bondevik demonstrert handlefrihet uten at det har skapt vondt blod i rekkene, og han har beordret partileder Odd Roger Enoksen på plass. I Bortens tid gikk Kåre Willoch og Helge Seip ut av regjeringen da de ble partiledere. Det gikk som kjent aldeles galt.
  • Odd Einar Dørums overtakelse av Justisdepartementet var det mest overraskende ved gårsdagens rokade. Selv om Carl I. Hagen selvsagt overdriver i sin reaksjon, kan skiftet innebære en politisk kursjustering. Før Dørum ble statsråd for halvannet år siden, holdt han en klar profil i innvandringspolitikken. Ved siden av Høyres Inge Lønning var det Dørum som tok oppgjøret med Fremskrittspartiets fremmedfiendtlighet før valget i 1997. Arbeiderpartiet nøyde seg med å angripe Hagens økonomiske politikk og ville ikke delta i et kretsmesterskap i moralisme, som de sa.
  • Venstre er vel det eneste partiet på Stortinget som ikke trenger å frykte frafall i egne rekker for en liberal innvandringspolitikk. Men også i andre saker kan nå Dørum få markert sin egen og Venstres profil. Partiet roper ikke på høyere straffer i kriminalpolitikken og snakker dessuten varmt om personvernet. Flere enn Fremskrittspartiet kan bli provosert av slikt. I tillegg kommer en elendig personkjemi mellom Hagen og Dørum. Her skal det bli mange hete slag.
  • Er så regjeringen svekket eller styrket etter flyttesjauen? Det er det vanskelig å svare på allerede i dag, men det kan endre seg etter en tid. At vi får en kvinnelig forsvarsminister var på tide, det kan generalene ha godt av. Eldbjørg Løwer er ikke noe dårlig valg med sin bakgrunn som ordfører i våpenbyen Kongsberg. Da Venstre ville forby all våpeneksport på 80-tallet, gikk hun mot sitt parti selv om hun var nestleder.
  • I utgangspunktet er det vel en styrke at Odd Roger Enoksen tar over som kommunalminister, men det er mest fordi han er blitt partileder. Ragnhild Q. Haarstad har gjort en innsats det står respekt av, selv om hun egentlig er politisk kårkone. Det vil nok gå en tid før Enoksen kan markere seg som statsråd. Han har fått den merkelige beskjeden av sitt landsmøte om å synliggjøre partiets nederlag. Hvordan han skal kombinere et slik pålegg med statsrådjobben, blir i alle fall spennende å se, for å si det mildt. Og så har Bondevik adoptert en uskikk fra Arbeiderpartiets tid når han har utnevnt Laila Dåvøy til arbeids- og administrasjonsminister. Hun er både dyktig og fargerik. Men det skal ikke være så enkelt for en markant og omstridt fagforeningsleder å skifte side.