Bondeviks visjoner

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EØS-ideolog og EU-hviler Kjell Magne Bondevik valgte i sin nyttårstale å avfeie utvidelsen av EU i mai med å si at et større EU innebærer nye utfordringer og muligheter for Norge. Han nærmer seg dermed presisjonsnivået til sitt politiske forbilde, tidligere KrF-statsminister Lars Korvald, som fra Stortingets talerstol konstaterte at Norge var et land i verden.

Vi står overfor det viktigste politiske kvantespranget i Europa siden Muren falt, og statsministeren og regjeringen har en ikke-politikk i forhold til det. Nå er det som kjent ikke noe nytt at EU skal utvikles og innvikles uten at Norge skal være med. Men ikke-politikken vil bli mer og mer påtrengende etter hvert som det europeiske huset blir både større og mer møblert.

Det kan dessuten hende at sjappa stenges med det første. EU-kommisjonens ansvarlige i utenrikssaker, Chris Patten, sa i julehelga at etter at de ti nye medlemslandene er med fra 1. januar, nærmer EU seg grensene for hvor stor organisasjonen kan bli. Han ønsket riktignok Tyrkia velkommen inn, for noe annet ville både vært løftebrudd og en rød klut i ansiktet på USA. Men Norge var ikke inkludert i Pattens regnestykke.

EU har lagt bak seg et kaotisk halvår. Den italienske statsministeren Silvio Berlusconis presidentskap var en skandale fra første til siste stund, da forhandlingene om EUs nye grunnlov og stemmerettsregler brøt sammen på toppmøtet i Napoli før jul. Nå skal det irske presidentskapet forsøke å bygge politisk tillit etter den italienske kollapsen. Og Bondevik kan gjerne prøve å hvile på sin ikke-politikk. Men et EU i sig har alltid kommet gjennom kriser. Og når det nye EU er på beina, holder det ikke å snakke ullent om utfordringer og muligheter.