Bonusbarna

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«VELKOMMEN!» I 1984 ryddet Dagbladet forsida, med foto av jordmor Bjørg Fløttum som holdt sensasjonsbabyen og jublende tekst:«Velkommen, Trondheimskeiserinne! Hele Norge gratulerer i dag Ingrid og Einar Tetlie, de stolte foreldrene til det første prøverørsbarnet som er født her i landet». Den velskapte jenta veide 3520 gram. Professor Kåre Molne fortalte at hele legeteamet gråt av glede og skålte i champagne. Politikerne mente at «regler må til» mens Hans Olav Tungesvik (KrF) ville ha et forbud mot denne nye metoden.

MONA SUSANNE TETLIE (25) var den første som ble unnfanget i et norsk laboratorium. Hun ble mirakel-Mona. Som 15-åring ville hun bli jagerflyger. I 1999 skrev journalisten i Aftenposten litt sånn festlig: «Nei, da. Hun ble ikke klonet, bare unnfanget i en skål». Mona sa at hun ikke møtte negative reaksjoner. Ingen sa «hei røret». Professor Molne mintes at han sto der med en ydmyk følelse av å oppleve noe stort og spesielt.

25 ÅR ETTER er prøverørsbarna ikke spesielle. Men det er fortsatt grunn til å skåle i glede. Ved landets seksjoner for barnløshet har treffsikkerheten økt. Debatten om assistert befruktning har beveget seg, i tråd med generell samfunnsutvikling og homofrigjøring. I går leste jeg at Norsk Tjenestemannslag (NTL) i en ny tariffavtale gir pappaperm også til lesbiske som bruker ukjent donor og homofile som får barn ved hjelp av surrogatmor. Med den nye ekteskapsloven fikk også mors kvinnelige ektefelle eller samboer rett til foreldrepermisjon, så lenge den assisterte befruktningen har skjedd innenfor godkjent helsevesen i Norge eller utlandet, og donors identitet er kjent. Med den nye avtalen får også homofile par som velger å få barn på ikke-godkjente metoder, også krav på pappaperm, skriver Vårt Land. Avtalen gjelder foreløpig bare ansatte i Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH). Men NTL mener den etter hvert kan gjelde alle LO-medlemmer. Poenget er ikke hvordan barn lages.

HOMOFAMILIENE blomstrer med lesbisk babyboom. De siste to-tre åra har det også funnet sted en ørliten boom blant mannlig homofile som blir fedre ved hjelp av surrogatmødre. Homser snakker mer om å få egne barn. Men metoden er fortsatt kontroversiell. Det er heller ikke mange single kvinner snakker åpent om at de ble mamma med prøverør og donor. Men det skjer. Den største prøverørsgruppa er fortsatt gifte eller samboende kvinner som venter såpass lenge med å få barn at de trenger assistanse. Det er disse fertilitetsekspertene retter sine strenge pekefingrer mot. Kvinner i tjueåra får vær så god føde barn mens biologien er tipp topp, ikke drive å ta høyere utdanning og rote rundt med selvrealisering.

MENS FRUKTBARHETEN går ned, har muligheten til å få barn økt. Det er selvsagt positivt. Etterlengtede barn får det som regel godt. Det er likevel et tankekors at opphenget på egenprodusert barn – for enhver pris – er så sterkt. Kom ikke her og si at det bare handler om biologisk instinkt. Og slutt å mase på unge kvinner om tikkende biologiske klokker. Jeg kan forsikre ekspertene om at unge kvinner er informert. Men de gidder ikke føde barn for ekspertenes skyld. Dessuten er det oftest menn som vegrer mest mot barneproduksjon.

Hva har så skjedd med mirakel-Mona? Hun forteller på telefon at jo da, hun har fått to barn – og jo da; det var naturmetoden.