Bonusbarna

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

«VELKOMMEN!» I 1984 ryddet Dagbladet forsida, med foto av jordmor Bjørg Fløttum som holdt sensasjonsbabyen og jublende tekst:«Velkommen, Trondheimskeiserinne! Hele Norge gratulerer i dag Ingrid og Einar Tetlie, de stolte foreldrene til det første prøverørsbarnet som er født her i landet». Den velskapte jenta veide 3520 gram. Professor Kåre Molne fortalte at hele legeteamet gråt av glede og skålte i champagne. Politikerne mente at «regler må til» mens Hans Olav Tungesvik (KrF) ville ha et forbud mot denne nye metoden.

MONA SUSANNE TETLIE (25) var den første som ble unnfanget i et norsk laboratorium. Hun ble mirakel-Mona. Som 15-åring ville hun bli jagerflyger. I 1999 skrev journalisten i Aftenposten litt sånn festlig: «Nei, da. Hun ble ikke klonet, bare unnfanget i en skål». Mona sa at hun ikke møtte negative reaksjoner. Ingen sa «hei røret». Professor Molne mintes at han sto der med en ydmyk følelse av å oppleve noe stort og spesielt.

25 ÅR ETTER er prøverørsbarna ikke spesielle. Men det er fortsatt grunn til å skåle i glede. Ved landets seksjoner for barnløshet har treffsikkerheten økt. Debatten om assistert befruktning har beveget seg, i tråd med generell samfunnsutvikling og homofrigjøring. I går leste jeg at Norsk Tjenestemannslag (NTL) i en ny tariffavtale gir pappaperm også til lesbiske som bruker ukjent donor og homofile som får barn ved hjelp av surrogatmor. Med den nye ekteskapsloven fikk også mors kvinnelige ektefelle eller samboer rett til foreldrepermisjon, så lenge den assisterte befruktningen har skjedd innenfor godkjent helsevesen i Norge eller utlandet, og donors identitet er kjent. Med den nye avtalen får også homofile par som velger å få barn på ikke-godkjente metoder, også krav på pappaperm, skriver Vårt Land. Avtalen gjelder foreløpig bare ansatte i Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH). Men NTL mener den etter hvert kan gjelde alle LO-medlemmer. Poenget er ikke hvordan barn lages.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer