Bonuspoeng til himmels

SAS og Braathen deler ut bonusreiser for over en milliard kroner i året. Men næringslivet må betale. Ansatte velger ofte det dyreste alternativet - for å samle poeng til egne fritidsreiser

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vinnerne i den nye folkesporten er de som reiser ofte på bedriftens regning, samler poeng på sitt personlige kort og bruker dem på private reiser. Taperne er næringslivet, staten og de som betaler flybillettene sine selv.

Får svi

  • Bedriftene får svi fordi ansatte velger flyselskap og type billett etter hvor mange poeng de får.

En undersøkelse fra Transportøkonomisk institutt viser at minst 35 prosent av de reisende legger opp reiseruta etter hvilket bonuskort de har.

- Det er ingen tvil om at bonusregimet påfører bedriftene store tap. Vi har såkalte avviksrapporter som måler hvor ofte en ansatt takker nei til det billigste alternativet. Det kan det selvfølgelig være legitime grunner til. Men vår erfaring er at svært mange velger dyre løsninger som gir mange poeng, sier salgsdirektør Per Flesvig i Heitmann Travel, som utelukkende har bedriftskunder.

Misbruket skjer hovedsakelig på utenlandsturer fordi forskjellene mellom SAS og et billigere selskap erstørre.

  • Business-klasse direkte til New York fra Oslo med SAS koster cirka 25000. Den samme billetten, men med mellomlanding i London eller Amsterdam, koster halvparten. Likevel er det svært vanskelig å selge de billige alternativene.

Ekspodert

Antallet bonuskunder hos SAS og Braathens har eksplodert de siste årene. Det er nå over 1,2 millioner medlemmer i bonusprogrammene til SAS og Braathens, en økning på 400000 de to siste årene. Selskapene vil av konkurransehensyn ikke oppgi offisielle tall for hvor mange bonusreiser de spanderer på medlemmene sine, men kilder i Braathens regner med at de vil gi bort om lag 200000 billetter i år. Når vi vet at SAS er større og har flere bonuskunder enn Braathens, er det sannsynlig at det samlede tallet er minst 400000. Det betyr at hver tjuende tur/retur-billett er en bonustur. Verdien av reisene, som både går til eksotiske og hjemlige strøk, vil heller ingen ut med. Men hvis vi forsiktig anslår en snittverdi per tur på 2500 kroner, reiser vi gratis for over en milliard i året.

Dyrere billetter

I likhet med andre frynsegoder er bonusreiser opptjent i arbeidsforhold skattepliktig. Men likningsmyndighetene er nektet innsyn i flyselskapenes registre.

Kilder i Schjøtt-Pedersens departement opplyser at vi ikke kan vente noe gjennombrudd med det første. Dermed går staten glipp av flere hundre millioner skattekroner i året. SAS og Braathens hevder at bonus-programmene ikke er prisdrivende. Gratispassasjerene fyller bare seter som ellers står tomme. Men det er bare halve sannheten. Både EU-kommisjonen, Forbrukerrådet og reisebyråbransjen mener systemet hindrer reell konkurranse og dermed driver prisene opp. Det taper vi alle på. - Bonusprogrammene hindrer markedet i å fungere. Kundene flytter seg ikke til det billigste alternativet fordi det ikke er de selv som betaler. Næringslivet betaler prisen for at ansatte høster personlige fordeler av å velge et dyrt alternativ, sier adm.dir. Rolf Forsdahl i Den Norske Reisebransjeforening. Nå vurderer svenske myndigheter å forby SAS å bruke bonusprogrammer på innenlandsruter fordi det umuliggjør en reell konkurranse.

Løsningen

Rolf Forsdahl mener den eneste måten å stoppe bonusprogrammene på er enighet mellom alle de store flyselskapene i verden. Per Anders Stalheim i Forbrukerrådet er enig i at kundene taper. - Kostnadene med bonusprogrammene legges på prisen og gir noe tilbake til de som reiser ofte.

NEKTET INNSYN: Bonusreiser er skattepliktige, men likningsmyndighetene er nektet innsyn i flyselskapenes registre.