Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Den dramatiske konflikten i Syria:

- Bør ikke bølle med Russland

Tyrkiske styrker på den ene sida, syriske styrker på den andre. I skuddlinjen står Russland for å redde sitt eget prestisjeprosjekt i Midtøsten.

ERDOGAN OG PUTIN: Nå står styrkene til Russlands president Vladimir Putin overfor styrkene til president Recep Tayyip Erdogan på slagmarken i Syria, men ingen av dem vil i konflikt med hverandre. Foto: Sputnik / Reuters / NTB Scanpix
ERDOGAN OG PUTIN: Nå står styrkene til Russlands president Vladimir Putin overfor styrkene til president Recep Tayyip Erdogan på slagmarken i Syria, men ingen av dem vil i konflikt med hverandre. Foto: Sputnik / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Maktvakuumet la til rette for en tyrkisk invasjon, og president Recep Tayyip Erdogans militære eventyr i nordlige Syria har skapt allianser som bare for noen uker siden ville ha vært utenkelige.

Så kaotisk er situasjonen i de tyrkisk-syriske grenseområdene at kurdiske militser har bedt om hjelp fra sentralmyndighetene i Syria de forsøker å løsrive seg fra.

STERKE BILDER: En video som sirkulerer på internett skal vise henrettelse av kurdisk fange. Video: Vis mer

Med på slep har syriske regjeringsstyrker tatt med seg sine militære allierte: Russland.

Nå er verden vitne til en situasjon hvor tyrkiske styrker står på den ene sida, syriske regjeringssoldater står sammen med kurdiske styrker på den andre sida og midt i skuddlinjen har Russland plassert seg selv.

- Må passe på

Det vil trolig stagge Tyrkias sterke mann Erdogan, men bare delvis, mener journalist og Tyrkia-kjenner Fredrik Drevon.

- Tyrkia har lært at de ikke bør bølle med Russland, og det går langt tilbake i historien, sier Drevon.

Han tror riktignok at det kan oppstå kamper mellom tyrkiske styrker og syriske styrker, men Tyrkia vil vegre seg for å slå til der Russland har militær tilstedeværelse. Det gjelder særlig i Manbij-distriktet, ifølge det russiske forsvarsdepartementet.

- Tyrkia må passe veldig godt på at de ikke kommer i direkte kamp i disse områdene, og jeg tror Erdogan vil ta ordre fra Putin, sier Drevon.

I andre områder vil Erdogan og Tyrkia fortsette sin militære intervensjon, tross amerikanske, europeiske, kinesiske og russiske fordømmelser, tror Drevon.

ÅTTE DAGER: Den tyrkiske offensiven hadde onsdag vart i åtte dager. Her fra byen Ras al-Ain rett over den tyrkiske grensa. Foto: AFP / NTB Scanpix
ÅTTE DAGER: Den tyrkiske offensiven hadde onsdag vart i åtte dager. Her fra byen Ras al-Ain rett over den tyrkiske grensa. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer

Russisk prestisje

Russland har plassert seg i skuddlinjen for å redde egen prestisje i Midtøsten, mener Julie Wilhelmsen, Russland-ekspert og seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

- Innsatsen i Syria er et prestisjeprosjekt for Russland, og er en av de tingene de peker på med stolthet. Det representerer slik de ser det vellykket russisk utenrikspolitikk, og de har utrolig nok oppnådd mye av det de ønsket, sier Wilhelmsen.

I kaoset som nylig har oppstått i Nord-Syria står det prosjektet i fare for å få et realt tilbakeslag. Det nåværende kaoset har en årsak - et maktvakuum etterlatt av USA.

USAs president Donald Trump har i lengre tid tatt til orde for å trekke amerikanske styrker ut av nordlige Syria, og gjorde det i forrige uke klart at tida var inne for amerikansk tilbaketrekking.

Da så Tyrkia sitt snitt til å invadere områdene, som har vært kontrollert av kurdiske militser. Forlatt av USA så kurdiske styrker seg nødt til å strekke ut ei hånd til den syriske regjeringa, men kurderne ønsker egentlig å løsrive seg fra Syria og danne en egen kurdisk stat.

Torsdag kveld denne uka fortalte visepresident Mike Pence at USA og Tyrkia hadde blitt enige om våpenhvile nordøst i Syria. Kort tid etter uttalte den tyrkiske utenriksministeren at dette ikke var en våpenhvile, men bekreftet at de ville suspendere militæraksjonen i fem dager.

Det tok ikke lange tiden før våpenhvilen ble brutt. Nå anklager Tyrkia og SDF-militsen hverandre for å bryte avtalen.

Stabilitet, ikke endring

Onsdag kom de første rapportene om at kurdiske styrker og syriske regjeringssoldater kjemper sammen mot tyrkiske styrker. Det bidrar til å destabilisere regionen, men det er stabilitet Russland ønsker i Syria nå, forteller Russland-ekspert Wilhelmsen.

Det var også én av flere grunner til at den russiske presidenten Vladimir Putin i 2015 kastet seg inn i borgerkrigen, og tok president Bashar al-Assads side.

- Slik jeg ser det var og er Russlands viktigste motivasjon å statuere et eksempel overfor USA og Vesten om regimeendringspolitikk i verden som sådan, og Midtøsten spesifikt. Det er en type praksis Russland misliker, som de er redd for at kan ramme dem selv og som de med stor gru var vitne til da (Libyas diktator Muammar) Khadafi falt, sier seniorforskeren.

Sammen med Assad, Iran og nettopp Tyrkia har Russland jobbet for å få kontroll over Syrias territorium. Samtidig som Russland har bidratt militært, har de også gjort et stykke diplomatisk fotarbeid i regionen, og vært i tett kontakt med så å si alle berørte makter, mener Wilhelmsen.

RØMMER: Fem medlemmer av IS skal angivelig ha klart å rømme fra fengselet Navkur. Video: Syrian Defence League (SDF). Vis mer

Det har gjort Russland til den største utenlandske maktfaktoren i Syria, og med makta har de lagt til rette for en forhandlingsprosess med sikte på å bilegge konflikten.

- Det har vært en balansegang de utrolig nok har klart så langt, ved bruk av utstrakt diplomati kombinert med militærmakt. Ledere fra Midtøsten valfarter til Moskva, og Moskva valfarter dit. At Tyrkia nå bryter ut av Russlands 'fredsbyggingsprosjekt', og åpner en ny konfliktlinje, er et kjempeproblem for Russland.

«Demografisk problem»

Tyrkia har hele tida sagt at de invaderer de nordlige syriske områdene for å skape en 30 kilometer bred sikkerhetssone mellom seg selv og kurdiske militser.

Tyrkia-kjenner Drevon avfeier ikke at Tyrkia har sikkerhetsutfordringer på grensa, men mener det også er andre årsaker bak Tyrkias militære intervensjon.

- Erdogan går også inn for å komme seg forbi et demografisk problem, og for å få fokus vekk fra kritikkverdige forhold ved sitt eget statsprosjekt og Tyrkias dårlige økonomi, sier han.

Tyrkias krigføring i nordlige Syria har stor oppslutning blant tyrkere. Det «demografiske problemet» Drevon sikter til, er én stor årsak bak Erdogans støtte.

Flere millioner syrere søkte tilflukt i Tyrkia etter at borgerkrigen brøt ut i 2011. Erdogan har lange vært uklar på syrernes framtid i Tyrkia, men nå sier han at rundt to millioner syrere bør forlate landet.

- Millionene av flyktningene har skapt hodebry for Tyrkia, og nå har det kokt over. Planen til Tyrkia er å gjenoppbygge deler av nordlige Syria, men få andre til å betale. Men gjenoppbyggingen kan bare skje hvis det er stabilt, slik at syrerne kan reise tilbake, sier Drevon.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media