Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Klart råd til Stortinget:

- Bør ikke vedtas

Stortinget har bedt juridiske eksperter om innspill til coronakriseloven som skal opp i Stortinget lørdag. Forslaget får nær full slakt.

KRITISK: Eksperter slakter den nye coronakriseloven som skal opp i Stortinget. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
KRITISK: Eksperter slakter den nye coronakriseloven som skal opp i Stortinget. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer

Jussprofessor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen er en av dem som er kritisk. Einarsen, som er ekspert på menneskerettigheter og leder av Den internasjonale juristkommisjonens norske avdeling, ICJ-Norge er klinkende klar

- Den vidtgående coronaloven bør ikke vedtas i sin nåværende form, heller ikke med justeringer i sluttfasen av den planlagte saksbehandlingen.

Einarsen mener loven er bygget på en dårlig gjennomtenkt modell uten at alternative måter å oppnå formålet med loven er blitt utredet og vurdert.

Han skriver at loven reiser alvorlige konstitusjonelle spørsmål som ikke er avklart.

- Loven er et konstitusjonelt eksperiment med uoversiktlige konsekvenser. Behovet for dette eksperimentet er rettslig sett svakt begrunnet fordi andre alternativer ikke er vurdert.

LOVENDRINGER: Her legger statsminister Erna Solberg fram sin nye corona-lov. Video: NTB Scanpix / Regjeringen Vis mer

- Strider med Grunnloven

I høringsuttalelsen er det flere som mener lovforslaget fra regjeringen rett og slett strider med Grunnloven.

Advokatforeningen er blant dem som mener dette.

I deres svar som er signert tidligere Høyre-ordfører Jens Johan Hjort og Merethe Smith, fraråder de Stortinget å vedta forslaget i sin nåværende form.

De begrunner det med at forslaget strider med Grunnloven og går lengre enn det som er nødvendig.

Lovforslaget fra regjeringen får skarp kritikk også for prosessen og for det korte tidsperspektivet.

Den juridiske ekspertisen som deltar i høringen, har bare fått 24 timer på seg til å svare, og flere, blant dem Den norske dommerforeningen skriver at dette ikke er nok til å komme med en skikkelig vurdering av det omfattende lovforslaget.

- Bygger ned vernet

International Commission of Jurists er også bedt om å uttale seg. I sitt høringssvar skriver også de at de er i tvil om forslaget fra regjeringen harmonerer med Grunnlovens prinsipper om den lovgivende makt.

De begrunner dette med at lovforslaget bygger på at det finnes en form for forvaltningsmessig nødrett, som den juridiske sammenslutningen mener ikke er gyldig.

De mener heller ikke at det er påvist at det virkelig er behov for en slik vidtrekkende fullmaktslov, og at loven vil bidra til å bygge ned vernet av rettsstaten som er «særlig viktig i krisetider».

De konkluderer også: ICJ-Norge mener at forslaget ikke bør vedtas.

- Skeptisk

Professor Hans Petter Graver skriver til Stortinget at proposisjonen som fremmer den nye loven er preget av hastverk og gjennomgående er svært tynn. Han reagerer også på manglende åpenhet i prosessen.

Norsk Tjenestemannslag forbundsstyre, som organiserer ansatte i staten, mener heller ikke at loven bør vedtas. SV opplyste tidligere fredag at de ikke vil stemme for lovforslaget slik det er nå.

Professor Benedikte M. Høgberg i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo er derimot en av dem som er positiv til loven.

Hun ledet Beredskapshjemmeutvalget og peker på at hun synes det er positivt at loven er avgrenset til å gjelde kun coronakrisen og ikke andre eventuelle krisesituasjoner.

Hun sier videre at hun i utgangspunktet er positiv til en coronakriselov i det landet ser ut til å være stilt overfor en situasjon der smittespredningen synes å være ute av kontroll, helsevesenet kan bryte sammen og det er fare for økonomisk kollaps og farer for økt kriminalitet

- Corona-loven vil gjøre det mulig å iverksette tiltak raskt. Samtidig ivaretar den hensynet til legalitet og høy grad av demokratisk kontroll med forskriftene som vedtas, skriver hun.

- Enklere med tiltak

Hensikten med loven er å gjøre det enklere å raskt sette i verk tiltak som anses som nødvendig for å håndtere coronakrisen. Myndighetene kan med kriseloven vedta regler som den ellers måtte fått tilslutning til i Stortinget.

- Så langt har vi innført tiltak i forskrifter med hjemmel i smittevernloven. Denne hjemmelen kan vi ikke benytte oss av for å håndtere utfordringer som ikke er direkte knyttet til smitte eller helsevesen, sa statsminister Erna Solberg på onsdagens pressekonferanse der hun varslet at loven ville bli fremmet for Stortinget torsdag.

Uro i Ap

Hastebehandlingen av regjeringens kriselov har etter det Dagbladet erfarer skapt uro i Ap.

- Vi bør ikke vedta kriseloven. Stortinget har vist at det fungerer, og de som argumenterer for at det ikke er tilstrekkelig, argumenterer i realiteten for det samme som en samlingsregjering.

- En samlingsregjering vil ha større legitimitet, være mer effektiv og sikre de demokratiske spillereglene på en bedre måte enn utvidete fullmakter til en mindretallsregjering. Stortinget har denne uka vist at det fungerer. Om det skulle vise seg at Stortinget ikke gjør det, bør det etableres en samlingsregjering framfor en lov som undergraver Stortingets demokratiske kontrollfunksjon, sier Ap-kilden til Dagbladet.I går advarte tidligere Ap-representant og jurist Ane Tømmerås mot kriseloven.

- Et hastevedtak skal gi oss den mest radikale loven i nyere tid. Det er rystende. Det er prisverdig at regjeringen vil være effektiv, men vi kan ikke bryte grunnleggende demokratiske prinsipper for å få det til, skrev Tømmerås i en kronikk på NRK.no i går.

Hele Norges coronakart