59 missiler: Det amerikanske forsvarsdepartementet har sluppet videoer fra da 59 Tomahawk kryssmissiler ble skutt fra marinefartøy i Middelhavet mot en flybase i Syria. Video: Pentagon / CNN Vis mer

Donald Trump og Syria

- Bør Norge bistå USA? Absolutt ikke, er mitt entydige svar

Uavhengig forsvarsekspert mener norske myndigheter er nødt til å ta stilling til at USA krenker en suveren stat. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - For Norge å bidra med militære styrker i Syria som ledd i et økt amerikansk engasjement der, hvor risikoen for å komme i direkte konfrontasjon med Russland er stor, er noe man bør holde seg langt unna. Det må i så fall ligge et utvetydig vedtak i FNs sikkerhetsråd til grunn, sier Jacob Børresen, uavhengig forsvarsekspert og pensjonert flaggkommandør med lang erfaring fra det norske sjøforsvaret, til Dagbladet.

Han mener at Norge ikke må falle for fristelsen å imøtegå eventuelle amerikanske ønsker om å bistå i Syria.

USA angrep etter bruk av kjemiske våpen

I natt angrep USA en flybase i Syria med 59 Tomahawk kryssermissiler. Missilene slo ned klokka 03.45. Statlige syriske medier melder fredag formiddag at ni sivile, deriblant fire barn, ble drept i USAs rakettangrep

Angrepet kom som en reaksjon etter at Syria skal ha brukt kjemiske våpen mot sivile tirsdag denne uka, hvor minst 86 mennesker mistet livet.

Flyene som angivelig sto for det kjemiske angrepet mot byen Khan Sheikhoun i Idlib-provinsen, skal være stasjonert ved Shayrat, flybasen som i natt ble truffet av missiler.

Både Storbritannia, Israel, Tyrkia, Australia, Polen og Norge er blant landene som offentlig har gått ut og uttrykt støtte til USAs angrep.

- Situasjonen er komplisert. Men fra norsk side har vi forståelse for at det ble reagert etter det grusomme angrepet tidligere i uka. Angrepet synes å være begrenset og konsentrert til militære mål, sier utenriksminister Børge Brende.

Sverige stiller seg imidlertid mer kritisk til USAs angrep.

- Det er viktig at det finnes en folkerettslig grunn for handling. Nattens rakettangrep reiser også spørsmål rundt hvordan dette kan være forenlig med folkeretten, skriver utenriksminister Margot Wallström i en e-post til nyhetsbyrået TT.

Også for Norges del vil det være viktig å ta stilling til at vår nærmeste allierte nå går inn og krenker territoriet til en suveren stat, mener Jacob Børresen.

- Den eneste måten å angripe mål i Syria på militært, uten å bryte folkeretten, er enten fordi det vil kunne regnes som et selvforsvar eller fordi FNs sikkerhetsråd har vedtatt det. Vestens moralske autoritet og agenda, i alle fall utad, er å beskytte folkeretten. Det er folkeretten som danner hovedgrunnlaget for kritikken av Russlands annektering av Krim-halvøya og sanksjonene som fulgte. Så går USA nå inn og angriper et FN-land på denne måten. Man kan ikke si at dette er helt sammenliknbart, for man kan si «Se hva Assad driver med» og spørre seg om dette ikke bør sees på som en humanitær intervensjon, men en intervensjon som dette krever også en klarering fra FNs sikkerhetsråd, og USA har ikke rett til å gå inn og bruke makt.

- Norge bør absolutt ikke legge seg på samme linje

Danmarks utenriksminister Anders Samuelsen (Liberal Alliance) gikk i går ut og sa at Danmark er klare til å bidra mer i Syria dersom USA ønsker det.

Jacob Børresen mener at Norge ikke må legge seg på samme linje.

- Uttalelsen er helt i tråd med dansk politikk. De har i realiteten avviklet sitt nasjonale forsvar og omdannet det til et ekspedisjonskorps som de mer eller mindre ukritisk stiller til USAs disposisjon. Begrunnelsen for dette er at de ved å holde seg inne med USA er sikret at USA vil forsvare dem ved behov. Så er spørsmålet om Norge bør følge denne linja. Mitt entydige svar er at det bør man absolutt ikke.

Likevel mener han at den nåværende regjeringen, og til dels forrige regjering, til en viss grad har lagt seg på samme linje som Danmark.

- Jeg mener det er uklok politikk av mange grunner. Norge som småstat er helt avhengig av stormaktenes respekt for krigsforbud i henhold til FN-paktene. På et overordnet nivå tjener det oss ikke at stormaktene holder på sånn som de nå gjør i Midtøsten. I motsetning til Danmark er Norge nabolandet til Russland, og vi har kystlinje til militærstrategiske viktige områder. I en større konflikt mellom for eksempel USA og Russland blir Norge øyeblikkelig satt under press, fordi Russlands vitale baseområder på Kola-halvøya er sårbare. USA har tidligere og vil igjen kunne benytte seg av å utvide konflikten ved å true basene på Kola. Det vil være forferdelig dårlige nyheter for Norge. Det er ikke i vår interesse å bidra til å blåse glør i konflikten mellom USA og Russland.

- Ingen automatikk i at USA vil forsvare Norge

At danskene nå stiller seg til USAs disposisjon, kan medføre at de risikerer å gjøre opp regning uten vert, fordi de ensidig baserer sikkerheten sin på at USA skal forsvare dem, sier Børresen.

- Man tenker at om man bare stiller opp for USA vil de hjelpe til når man trenger det. Men det er ikke slik internasjonal realpolitikk faktisk fungerer. USA vil alltid, og sånn vil det alltid være fordi USA er et demokratisk land, måtte basere seg på Kongressen før det blir bestemt hvorvidt de skal gå til krig eller ikke. Om USA skal hjelpe Norge er alltid avhengig av om det er i USAs interesse, og da regner man kostnad og risiko opp mot gevinst, helt uavhengig av hva Norge har bidratt med. Artikkel 5 sier at partene vil «bistå den eller de angrepne parter ved enkeltvis og i samråd med de andre parter straks å ta slike skritt som den anser som nødvendig». Dermed finnes det ingen automatikk i at et medlemsland kommer deg til unnsetning. Norges problem er at en slik konflikt ikke vil oppstå isolert her til lands, men på grunn av krig i resten av Europa. Når flere av NATO-landene har bygget ned sine forsvar, er det få forsterkninger tilgjengelig. Vil Norge da bli prioritert?

Han trekker en parallell til Frankrikes fall i 1940 og til den kalde krigen.

- Da Frankrike falt i 1940 trakk alle seg ut av Norge, selv om vi var på nippet til å slå Tyskland i Narvik. På slutten av 50-tallet og fram til begynnelsen av 70-tallet lå Norge nord for NATOs framskutte forsvarslinje. Det var ingen som hadde planer om å forsvare nord for den linja, fordi det ikke hadde prioritert. Det ble bygget flybaser i Sør-Norge, men det var ikke for å forsvare Norge.

Likevel vil USA være ivrig etter å inngå koalisjoner, fordi vilje fra flere land er med på å øke operasjonens legitimitet.

- Men legitimiteten er tvilsom dersom det ikke foreligger vedtak fra FNs sikkerhetsråd eller det kan sees på som selvforsvar.

- En heksegryte

Den uavhengige forsvarseksperten beskriver situasjonen i Syria som ekstremt kompleks, og mener at perspektivet mangler i omtalen av den:

- Konflikten handler om mange ting, den er ekstremt kompleks og bildet er uoversiktelig. Et av hovedaspektene er jo kampen mellom sunni og sjia.

- Iran og deres agenter i Libanon, Hezbollah, har sammen med Assad-regimet, strevet for å opprettholde en sjiamuslimsk sone fra Iran, gjennom Syria og ut til Middelhavet ved Libanon.

Iran, Hizbollah og Russland er blant dem som i utgangspunktet støtter Assad-regimet, mens Saudi Arabia og Tyrkia støtter ulike opprørsgrupper.

- Sjiamuslimene har med amerikansk hjelp, paradoksalt nok, klart å komme seg i dominerende posisjon i Iraks regime. Mot sjiaekspansjonen står jo sunnimuslimske Saudi Arabia, som er Irans og Syrias viktigste motstander i regionen, og dertil alliert med USA.

- Irans gamle fiende Irak, bidro også til å demme opp for sjiaislam i regionen. Men etter Irak-krigen er det sjiamuslimene som har overtatt makta i Bagdad, innsatt av USA, og vi har den paradoksale situasjonen at amerikanerne dermed på sett og vis har ett bein i hver leir, alliert både med det sjiadominerte Irak og det sunniislamske Saudi Arabia. Det er noe av forklaringen på hvorfor USA har mistet innflytelse i regionen.

- I tillegg er heller ikke Tyrkia ikke er interessert i at sjiamuslimene utvider sin innflytelse. For å komplisere situasjonen ytterligere, er Syria det stedet Russland baserer midtøstenpolitikken sin på. Dermed møtes Russland og USA midt oppi denne heksegryta, sier Børresen.