Utøya ti år etter:

- Bør være et arr

Kampen for demokrati og mangfold må kjempes hver eneste dag, mener Utøya-sjef Jørgen Watne Frydnes (37). Han er ikke imponert over myndighetenes innsats etter 22. juli.

22. JULI: Daglig eder på Utøya, Jørgen Watne Frydnes, viser fram bygget som av storavis beskrives som «et av de viktigste byggene i verden». Video: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

UTØYA (Dagbladet): På en provisorisk kai ved Tyrifjorden står vi og venter på MS Thorbjørn. Hjertet banker litt fortere idet den glir rolig mot oss. Båten leder tankene direkte til terroren som rammet så voldsomt, for snart ti år siden.

- Det er mange som blir stille og tenksomme når de kommer om bord her. Folk, spesielt de som kommer hit for første gang, er litt usikre. De har forventninger og lurer på egen reaksjon på det de skal møte og se, sier Ragnar Braata, skipper på MS Thorbjørn.

SYMBOLET: Båten til Utøya, MS Thorbjørn, har kjørt over 30 000 turer siden den grusomme dagen, 22. juli 2011. Ti år etter tragedien har over 40 000 unge deltatt på sommerleire, demokrativerksted og konfirmasjonsopplæring på Utøya. - Vi er veldig stolte av det vi har fått til her ute, sier skipper Ragnar Braata. Alle foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
SYMBOLET: Båten til Utøya, MS Thorbjørn, har kjørt over 30 000 turer siden den grusomme dagen, 22. juli 2011. Ti år etter tragedien har over 40 000 unge deltatt på sommerleire, demokrativerksted og konfirmasjonsopplæring på Utøya. - Vi er veldig stolte av det vi har fått til her ute, sier skipper Ragnar Braata. Alle foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Meningsløse meningsfylt

Til høyre for roret ligger en åpen loggbok. Her føres alle turene fra Utøya til fastlandet og tilbake. Det har blitt over 30 000 turer siden 22. juli 2011.

- Det sier noe om all aktiviteten her, og at vi bygger opp øya. Etterlatte og overlevende, men også konfirmanter og 15-16-åringer som er med på demokratiopplæring... Vi er veldig stolte av det som skjer her, sier Braata.

Skipperen legger ikke skjul på at det har vært mange kamper, uenigheter og vonde følelser underveis. Og er det fremdeles. Å både minnes de 69 ungdommene som ble drept på øya - men også å gjøre drive øya videre, gjøre det meningsløse meningsfylt, er en komplisert oppgave.

STÅ OPP: Baugporten på MS Thorbjørn har slutten på Frode Gryttens dikt etter terroren på baugporten: hei, hei, på tide å stå opp og endre verda. Det står også på ryggen på alle Utøya-t-skjortene.
STÅ OPP: Baugporten på MS Thorbjørn har slutten på Frode Gryttens dikt etter terroren på baugporten: hei, hei, på tide å stå opp og endre verda. Det står også på ryggen på alle Utøya-t-skjortene. Vis mer

Skipper Braata ser ned på MS Thorbjørns baugport og den inngraverte meldingen som avslutter Frode Gryttens dikt etter 22-juli-terroren:

«hei, hei, på tide å stå opp og endre verda», står det.

- Det er han Jørgen som har fått til det der og. Han er en fantastisk fin og flink fyr, sier Braata.

Ikke lykkeligste år

Både skipper Braata og daglig leder av Utøya, Jørgen Watne Frydnes, ble hentet til Utøya først etter terrorangrepene. Frydnes jobbet den gangen i Leger uten grenser, hadde ingen bånd i arbeiderbevegelsen, AUF- eller Ap.

Frydnes var mannen utenfra som skulle oppfylle løftet som daværende AUF-leder Eskil Pedersen ga allerede 23. juli 2011: Å ta øya tilbake.

- I likhet med veldig mange andre i Norge følte jeg meg på en måte rammet jeg også, og sa selvfølgelig ja til å hjelpe da jeg ble spurt, sier Frydnes i dag.

KJÆRLIGHET: - Jeg har fått en stor kjærlighet til stedet, men det er en tid for alt og jeg skal ikke bli en gretten gammel gubbe som er her for evig og har meninger om alt, sier Jørgen Watne Frydnes.
KJÆRLIGHET: - Jeg har fått en stor kjærlighet til stedet, men det er en tid for alt og jeg skal ikke bli en gretten gammel gubbe som er her for evig og har meninger om alt, sier Jørgen Watne Frydnes. Vis mer

Det ble tidvis en «bekmørk og tung» jobb.

- At det ble ti år var det ikke noen som kunne forutse. Jeg har gjennom årene mange ganger også sagt at min tid på øya var ferdig. Spesielt de første årene veldig vanskelige, vonde og utfordrende. Ikke de lykkeligste årene i mitt liv, sier Frydnes i dag.

Fakta Jørgen Watne Frydnes

  • 36 år, gift, to barn.
  • Daglig leder av Utøya.
  • Utdannet statsviter, har mastergrad i internasjonal politikk fra University of York.
  • 12 års erfaring fra Leger uten grenser.
  • Yngste medlem noensinne i Den norske Nobelkomité.
  • Har skrevet boka Ingen mann er en øy, om arbeidet med å gjenreise Utøya.

«Jævla forræder»

69 unge mennesker ble drept på Utøya. 495 overlevde. Mens AUF ville gjenreise øya så fort som mulig, var det mange etterlatte, pårørende, venner og naboer som hadde helt andre meninger om hva Utøya burde bli.

Frydnes hadde den nærmest umulige oppgaven i hendene. Han reiste til de berørte i hele Norges land for å få innspill og tanker. Mange mente han ødela mer enn å være til nytte. Flere ville ikke møte ham, og sendte i stedet meldinger som «jævla forræder», «dra til helvete» og «du voldtar øya».

- Dette har vært et fellesskapsprosjekt. Det hadde ikke vært mulig å skape Utøya til et meningsfylt sted uten at de berørte ble hørt. Nettopp fordi vi tok oss god tid og inkluderte alle, er grunnen til at Utøya fungerer så fint i dag, sier han.

PRISBELØNT: 13 personer ble drept i kafébygningen. Deler av denne er bevart, og er omkranset av en ny bygning, Hegnhuset. Her er både minnested, læringssenter for ungdom, kinosal og sitteplasser.
PRISBELØNT: 13 personer ble drept i kafébygningen. Deler av denne er bevart, og er omkranset av en ny bygning, Hegnhuset. Her er både minnested, læringssenter for ungdom, kinosal og sitteplasser. Vis mer

Det er spesielt ett bygg på øya som høster mye ros, og som i 2016 ble kåret som et av verdens ti mest betydningsfulle bygg av den britiske avisa The Guardian: Demokrativerkstedet Hegnhuset, som er bygget over det tidligere kafébygget, der 13 unge ble drept. Her er fortid, nåtid og framtid smeltet sammen, som er Frydnes kongstanke.

- 22. juli bør være et arr og en påminnelse om at vi aldri må ta mangfold og demokrati for gitt. Det er ikke en kamp som er tatt i fortida, men som må kjempes hver eneste dag, sier Frydnes.

Terroren i fanget

En som hjelper Frydnes med demokratikampen og verkstedet på Utøya er 36-årige Ann Helen Løvstad. Hun var salgs- og bookingansvarlig på Sundvolden hotell i 2011, og fikk hun på mange måter «22. juli rett i fanget».

- Jeg reddet jo ikke noen i vannet, men på Sundvolden møtte vi råhistoriene. Det var voldsomt, men jeg var veldig glad for at jeg var der og kunne gjøre noe nyttig, sier Løvstad.

GIVENDE JOBB: Ann Helen Løvstad (36) har ansvaret for alt som skjer av arrangement på Utøya, i tillegg til å passe på blomster og planter, at hus er malt... - Vi gir unge verktøy for hvordan reagere på hatprat, hva du gjør om noen sier «jævla homo» til noen, sier Løvstad.
GIVENDE JOBB: Ann Helen Løvstad (36) har ansvaret for alt som skjer av arrangement på Utøya, i tillegg til å passe på blomster og planter, at hus er malt... - Vi gir unge verktøy for hvordan reagere på hatprat, hva du gjør om noen sier «jævla homo» til noen, sier Løvstad. Vis mer

Hønefoss-kvinnen har siden da vært tett på 22. juli. Først på Sundvolden hotell, der avbestillingene strømmet på i etterkant av terroren.

- Det gjorde meg forbannet fordi jeg synes det var urettferdig. Samtidig er jo Utøya og Sundvolden fortsatt et åpent sår for mange. Vi mennesker gjør alt for å unngå det ubehagelige, sier Løvstad.

Minneside

Vi glemmer ikke 22. juli

I 2017 begynte hun som arrangementsansvarlig på Utøya, med ansvaret for flere titusener av unge.

- Her har vi jo så tydelig sett konsekvensene av hva som skjer om en ikke reagerer. Vi arbeider vi ut i fra tre ord: Minne, lære og engasjere, sier Løvstad og fortsetter:

- Utøya gjør noe med deg. Flere lærere har sagt at de burde ha vært der på høsten og ikke like før skoleslutt fordi oppholdet her gir klassene noe helt spesielt, sier Løvstad.

DRAMASERIE: Regissør Pål Sletaune og filmskaper Sara Johnsen står bak NRKs «22. juli». Dramaserien har skuespillere som Alexandra Gjerpen, Ane Skumsvoll og Øyvind Brandtzæg i sentrale roller. Premiere søndag 5. januar. Video: NRK Vis mer

Skummelt i starten

Utøya lever i beste velgående og har mer besøkende enn noensinne. Siden 22. juli har det vært over 40 000 unge på øya og deltatt på demokrativerksted, sommerleire, skolebesøk og konfirmasjonsleire.

I slutten av juni var 16-åringene Synne Lid Skogen og Emil Engesæth Gjøen på sommerleir på Utøya i regi av Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press.

STERKT MØTE: Synne Lid Skogen (16) og Emil Engesæth Gjøen (16) var i slutten av juni på sommerleir i regi av Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon. Her står de foran tidslinja i Hegnhuset, som blant annet viser sms-er mellom livredde ungdommer og foreldre under terrorangrepet.
STERKT MØTE: Synne Lid Skogen (16) og Emil Engesæth Gjøen (16) var i slutten av juni på sommerleir i regi av Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon. Her står de foran tidslinja i Hegnhuset, som blant annet viser sms-er mellom livredde ungdommer og foreldre under terrorangrepet. Vis mer

- Det var litt skummelt i begynnelsen, men å være her fysisk gjør alt veldig virkelig og ikke noe du bare har lest om, sier Skogen.

- Å være her er veldig tungt og trist, men vi må ikke la terroren gjøre at Utøya bare blir en trist hendelse. Det har skjedd mye bra her også. Jeg vil ta med meg alt, sier Gjøen, før Skogen legger til:

- Et demokrati er noe vi hele tida må jobbe med. Vi må stå sammen og bygge det opp igjen, sier hun.

- Helt håpløst

Mens Utøya blomstrer, ser du et stort, grått hull på fastlandet, ved Utstranda og den opprinnelige Utøya-kaia der Anders Behring Breivik gikk om bord på MS Thorbjørn den skjebnesvangre dagen for nesten ti år siden.

Det er her minnesmerket for tragedien skulle bli avduket for tiårsmarkeringen for 22. juli. Men arbeidet vil fortsette lenge. I minst ett år til, tror Utøya-sjef Frydnes.

HÅPLØST: Ti år etter Utøya-terroren, ser det framtidige Utøya-minnesmerket ved Utstranda ut som et stort og uferdig arr i skråningen. Utøya-sjef Jørgen Watne Frydnes er «ikke imponert» og mener det har vært en «håpløs og dårlig prosess».
HÅPLØST: Ti år etter Utøya-terroren, ser det framtidige Utøya-minnesmerket ved Utstranda ut som et stort og uferdig arr i skråningen. Utøya-sjef Jørgen Watne Frydnes er «ikke imponert» og mener det har vært en «håpløs og dårlig prosess». Vis mer

- Utøya er et åsted, og vi har forholdt oss til 85 forskjellige familier de siste årene. Staten har brukt ti år, men har fortsatt ikke klart det. Det har vært en dårlig prosess. Helt håpløst, sa Frydnes da det ble klart at minnesmerket ikke ble klart.

Han er heller ikke fornøyd med hvordan regjering og myndigheter har jobbet for å hindre framveksten av høyreekstremisme.

- Vi har hatt to høyreekstreme terrorangrep de siste ti årene, som jo betyr at det ikke er gjort en god nok jobb, sier han.

MINDRE IRRITERENDE: Over 40 000 unge har vært på Utøya etter terrorangrepet for nær ti år siden. her
MINDRE IRRITERENDE: Over 40 000 unge har vært på Utøya etter terrorangrepet for nær ti år siden. her Vis mer

Lettet fra øya

Ti år har snart gått. Kjærligheten til øya og gleden over å se at demokrativerkstedet lærer stadig flere unge at de ikke må ta frihet, mangfold og demokrati for gitt.

- Det har og er veldig givende å bidra. Samtidig skal jeg ikke bli en gretten gammel mann her ute, sier Frydnes og fortsetter:

- Jeg er mest fornøyd med at Utøya lever, og at den klarer å holde balansen mellom fortid og framtid. Her skal unge spille fotball og forelske seg. De skal ha det gøy, men samtidig minnes det som skjedde. Det er en klisjé, men Utøya er livet oppsummert: Å klare å finne balansen, sier Frydnes.

PÅ RETT KJØL: Skipper Ragnar Braata er stolt over å være en del av Utøya-flokken, og ser daglig hvordan besøk på Utøya gjør godt for store og små. - Når vi ser på kommentarfeltene på nettet, kan vi vel være enige om at det er lurt å snakke om det som har skjedd her, sier han.
PÅ RETT KJØL: Skipper Ragnar Braata er stolt over å være en del av Utøya-flokken, og ser daglig hvordan besøk på Utøya gjør godt for store og små. - Når vi ser på kommentarfeltene på nettet, kan vi vel være enige om at det er lurt å snakke om det som har skjedd her, sier han. Vis mer

Nede ved kaia står skipper Braata klar til å ta med seg atter nye folk fra Utøya til fastlandet. Han smiler bredt og legger fra kai.

- Det som er så fint, er at de som har vært her ute på øya er litt letta når de drar tilbake. Det har vært en gjenganger gjennom mange år: At de er usikre når de går om bord og skal til øya, mens kroppsspråket har lettet litt når de forlater Utøya, sier skipperen.

Fakta Terrorangrepene 22. juli 2011

  • 22. juli 2011 ble Norge rammet av to terrorangrep.
  • Bombeangrepet på regjeringskvartalet: Åtte personer ble drept.
  • Massedrapet på Utøya: 69 unge mistet livet.
  • En tredjedel av de overlevende - og pårørende som venner, søsken og foreldre - sliter fortsatt, viser undersøkelser.
  • Gjerningsmannen Anders Behring Breivik ble dømt til 21 års forvaring.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer