TROR PÅ 30 FÆRRE:  Professor Reidar Almås ved Norsk senter for bygdeforskning tror det kan bli 30 færre kommuner etter kommunereformen, og mener regjeringen bør være glade om de får til det. Her statsminister Erna Solberg og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.  
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
TROR PÅ 30 FÆRRE: Professor Reidar Almås ved Norsk senter for bygdeforskning tror det kan bli 30 færre kommuner etter kommunereformen, og mener regjeringen bør være glade om de får til det. Her statsminister Erna Solberg og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

- Bør være glad om de kommer under 400 kommuner

Ekspert tror på 30 færre kommuner etter kommunereformen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Regjeringens ekspertutvalg anbefalte i 2014 å redusere dagens 428 kommuner til 100.

Professor Reidar Almås ved Norsk senter for bygdeforskning, tror derimot vi ender på rundt 400 kommuner når reformen er gjennomført - bare 30 færre enn i dag.

- Erna Solberg har sagt at man måtte være glad om en kom under 400 kommuner. Det synes jeg de skal være når en ser hvordan dette barker i vei. Realismen er at man har spurt folk og fått svar. Jeg tror det blir under 400, men ikke mye under, sier han til Dagbladet. For tida pågår det folkeavstemninger om sammenslåing i en rekke kommuner.

Elitestyrt Bare en tredel av de 105 kommunene som til nå har avholdt valg, har endt opp med ja. Siden en frivillig sammenslåing krever ja fra minst to parter, betyr ikke et ja nødvendigvis en sammenslåing.

- Resultatet så langt viser at det er stor skepsis til reformen, men noen unntak. Den er elitedrevet ovenfra. Jeg tro frykten for sentralisering er det som ligger under. Jevnt over har sentrumskommunene svart ja, mens omegnskommunens som er redd for å bli slukt svarer nei, sier Almås, som også påpeker at det er en tendens at det er større valgdeltakelse der det er nei-flertall.

- Det er umulig å overstyre for kommunestyrer og fylkesmenn, og det blir neppe stortingsflertall for tvang. Regjeringen kunne i teorien ha tvunget dette igjennom, men da tror jeg de ville tapt valget i 2017.

- Var det feil av regjeringen å gjøre sammenslåing frivillig?

- Det var det de kunne få stortingsflertallet med på. Det norske demokratiet og medie-offentligheten er annerledes i 2016 enn det var i sammenslåingen i 1964 som var basert på tvang. Hadde man startet en slik prosess nå, ville det blitt borgerkrigstilstander, mener Almås, som tror at flere kommuner kan komme til å slå seg sammen etter at reformprosessen er formelt over.

Professor i samfunnsøkonomi Lars-Erik Borge ved NTNU satt i regjeringens ekspertutvalg i 2014. Han er ikke fornøyd med hvordan reformen utvikler seg.

Ingen enhetlig struktur - Det blir ikke en enhetlig kommunestruktur slik ekspertutvalget foreslo. Det vil fortsatt være mange små kommuner. En ulempe med det er at det da ligger dårlig til rette for delegering av oppgaver til kommuner, for det blir fort de små som definerer hvilke oppgaver en kommune skal ha, sier han.

- Det som skjer nå illustrerer problemet med å basere seg på at alle sammenslåinger skal være frivillig, mener han. Sjefen hans i utvalget, statsvitenskapsprofessor Signy Vabo er ikke like negativ.

- Hvis du hadde sett for deg den danske varianten med større kommuner, ligger det nok an til et ekstremt skuffende resultat, sier hun.