SKOLEDUELL: Kristin Halvorsen må se seg slått av Borats hjemland Kasakhstan på Newsweeks rangering av skolesystemet.
Foto: Jon Terje Hellgren Hansen og Scanpix
SKOLEDUELL: Kristin Halvorsen må se seg slått av Borats hjemland Kasakhstan på Newsweeks rangering av skolesystemet. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen og ScanpixVis mer

Borat banker Kristin på skole

Skolesystemet i Kasakhstan er bedre enn i Norge. Det slår nyhetsmagasinet Newsweek fast i en ny global undersøkelse. Kristin Halvorsen er ikke enig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Norge blir rangert helt nede på 33. plass i utdanning. Vi blir slått av land som Spania, Slovenia, Cuba og ikke minst Kasakhstan, som ligger på 14. plass. Finland troner på toppen av lista.

Misvisende Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er oppgitt over undersøkelsen.

- Dette gir et totalt misvisende bilde av norsk skole. Hvis man skal vurdere Norge opp mot andre nasjoner, må man ha mer enn én eller to PISA-undersøkelser som grunnlag. FN gjør liknende sammenligninger der de måler den voksne befolkningens leseferdigheter og hvor mange som tar høyere utdanning. Disse undersøkelsene gir et bedre bilde på statusen i norsk skole, og her ligger vi helt i toppen, sier Halvorsen til Dagbladet.

Ikke overrasket Tidligere utdanningsminister Kristin Clemet er ikke overrasket over at Norge ligger langt ned på lista.

- Det har i lang tid vært kjent at Norge gjør det dårlig på slike tester. Målt mot vårt velstandsnivå og ressursene vi bruker, er kvaliteten på skolen for dårlig. Det har vært for lite fokusering på basisferdigheter i skolen. Vi har heller ikke vært flinke til å måle effekten av endringer og reformer, sier Clemet til Dagbladet.

Global test Nyhetsmagasinet Newsweek har tatt for seg 100 land og rangert dem innenfor følgende kategorier: utdanning, helse, livskvalitet, økonomisk dynamikk og politiske forhold. Testen blir presentert i form av en interaktiv grafikk på hjemmesiden til det amerikanske nyhetsmagasinet. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Finland topper lista, mens Norge er nede på sjetteplass sammenlagt i alle kategorier. Det er først og fremst innenfor kategorien utdanning at Norge taper poeng.

Newsweek opplyser at de bruker de internasjonale testene PISA og TIMSS som grunnlag for sin analyse. De har knyttet til seg et stort antall forskere og mener at undersøkelsen gir et øyeblikksbilde av hvert enkelt land i perioden 2008/2009.

Kasakhstan over Norge Kasakhstan er, ifølge Wikipedia, verdens niende største land, men er svært tynt befolket med sine 15 millioner innbyggere. De scorer forholdsvis lavt på alle andre kategorier i undersøkelsen, men har store inntekter fra sin olje- og gassproduksjon.

Landet har en av de raskest voksende økonomiene i Sentral-Asia. De ligger likevel helt nede på 61. plass sammenlagt. De får kraftig trekk for «politisk miljø» i Newsweek sin undersøkelse. Her scorer Norge betydelig høyere.

NUPI-forsker Julie Wilhelmsen mener noe av forklaringen kan ligge i det gamle sovjetiske skolesystemet.

- De gamle sovjetstatene hadde skolesystemer som ga elevene gode basisferdigheter.  Dette kan være noe av grunnen til at de scorer høyt på utanningsrangeringen, mener Wilhelmsen.

Forbedringer Kristin Clemet understreker at det er forbedringer å spore innenfor den norske skolen.

- Kunnskapsløftet satte økt fokus på lese- og skriveferdigheter. Vi har også innført kompetansemål og bedre testmetoder. I osloskolen kan man se klare resultatforbedringer i løpet av de ti siste årene. Det er viktig at vi reduserer antall elever som går ut av grunnskolen uten tilfredsstillende basisferdigheter. Her ligger vi fortsatt langt bak Finland, mener Clemet.

Basisferdigheter Kristin Halvorsen er enig i at basisferdigheter er viktige. Grunnleggende kunnskaper innenfor regning, lesing og skriving er viktig for elevenes evne til å få ny kunnskap.

- Dette jobber vi målrettet med. Vi ønsker en tidlig innsats for å sikre basisferdighetene. Lærerne må være tydelige ledere i klasserommet, og fra denne høsten får første- til fjerdeklassingene tilbud om leksehjelp. Det tar lang tid å måle endringer i skolen, men vi er sikre på at dette er gode tiltak, sier Halvorsen til Dagbladet.