-  Borger for krig

-  Grunnlovsutkastet i Irak er en oppskrift på en kommende borgerkrig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det mener Irak-spesialist Henrik Thune ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Han mener grunnlovsutkastet inviterer til oppsplitting av landet, og at invitasjonene er både av økonomisk, militær og sikkerhetsmessig karakter.

-  Det vi ser er at politikken i Irak blir mer og mer sekterisk. Ingen snakker om Irak. Alle forholder seg til sine etniske og religiøse, kulturelle grupper. Det gjør både kurderne, sjiaene og sunniene, sier Thune.

Oljen

Grunnlovsutkastet, som etter planen skal godkjennes av parlamentet før helga, åpner for at provinser kan slå seg sammen i selvstendige regioner.

Dette er en utvikling som den gamle eliten, sunniene, er dømt til å tape. En årsak er at grunnlovsutkastet ifølge telegrambyrået AP slår fast at den sentrale regjeringen i Bagdad skal ha kontroll over oljen og gassen «som utvinnes fra eksisterende brønner». Dette åpner for at oljen fra framtidige brønner kan tilfalle regionene. Det vil kurderne og sjiaene tjene på, fordi det aller meste av den olja som skal utvinnes i framtida fins i nord og i sør, i kurdernes og sjiaenes områder.

-  Irak utvinner 2,2 millioner fat olje om dagen. Når nye brønner settes i produksjon, vil de utvinne rundt sju millioner fat. Den framtidige oljeproduksjonen vil altså bli mer enn tre ganger så stor som den eksisterende produksjonen, sier Thune.

80 prosent av oljeressursene er i det sunnikontrollerte sør.

Lokal milits

En annen grunn til at grunnlovsforslaget inviterer til strid, er at regioner kan opprette sine egne sikkerhetsstyrker. Dette er en innrømmelse til kurderne i nord, som alltid har hatt mest mulig selvstendighet som mål.

-  Sunniene, og det er de som leder det blodige opprøret, vil bli taperne både økonomisk og politisk. Dette er en oppskrift på en ytterligere radikalisering av sunniene, sier Thune.

USAs president George W. Bush legger nå sterkt press på de sunniene som deltar i forhandlingene om å godta grunnlovsutkastet. Men selv om en grunnlov til slutt blir anbefalt, skal den ut til folkeavstemning.

Grunnloven faller hvis mer enn to tredeler av velgerne stemmer nei i tre eller flere av Iraks 18 provinser.

Tilbakeslag

Hvis grunnloven faller i en folkeavstemning, vil det være et ytterligere tilbakeslag for det USA omtaler som demokratiseringsprosessen i Irak.

Det er de moderate sunniene som forhandler. De radikale slåss. Mange vil føle at de får mer å slåss for hvis de moderate sunniene presses til å akseptere grunnlovsforslaget .

PROTEST: Sjiabefolkningen i Sadr City-området i Bagdad demonstrerer mot innholdet i det nye grunnlovsforslaget, særlig mot den føderale strukturen.
FORSKER: Henrik Thune