Borgerkrig i Ap

Arbeiderpartiet er rammet av en rå og uoversiktlig maktkamp. Jens Stoltenbergs regjeringsprosjekt opplever en protestbølge fra partifeller landet rundt. Og - partileder Thorbjørn Jagland har ikke løftet en finger for å stoppe opprøret.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sentrale aktører i Arbeiderpartiet ser at partileder Thorbjørn Jagland spiller et oppsiktsvekkende dobbeltspill.

Han står skulder ved skulder med statsministeren i kampen om Arbeiderpartiets politiske kurs. Men Jagland gjør ingen helhjertede forsøk på å stoppe angrepene på Jens Stoltenberg. Flere av hans lojale støttespillere klarer ikke å skjule gleden over at Stoltenberg ikke fikk den ventede suksessen.

Dårlige meningsmålinger og bråk i partiet anses som et bevis på at de fikk rett - at det ikke var Thorbjørn Jagland det var noe galt med da det gikk så dårlig med Arbeiderpartiet.

Da Dagbladet i går spurte Jagland om hva han skal gjøre for å stoppe den interne striden i partiet, svarte han følgende:

Maner til ro

- Jeg skal holde roen, og jeg skal be folk om å holde roen.

- Det vil jeg si til landsmøtet. Skal vi ha styringskraft, må man holde roen, sier Thorbjørn Jagland.

Jagland har ingen planer om å gripe inn nå. Dette står i sterk kontrast til tidligere løfter om å reise rundt og forhindre at Jens Stoltenberg skulle oppleve den undergraving han selv ble offer for.

Skal ødelegge Jens

Meget sentrale Ap-kilder sier til Dagbladet at situasjonen i Arbeiderpartiet nå er alvorlig. Det oppleves som dramatisk at store deler av stortingsgruppa og andre sterke krefter i partiet tilhører Jens Stoltenbergs kritikere. Like alvorlig er det at tidligere støttespillere av Jagland ser ut til å «like» at Stoltenberg har fått problemer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er alvorlig, men de skal ikke klare å ødelegge for Jens. Han har nok av støttespillere, og vi skal stå opp for ham, sier en meget sentral og betrodd Ap-politiker.

Rå maktkamp

Kritikerne av Jens Stoltenberg vokser i antall, men målene er forskjellige. Noen kjemper for renominasjon til Stortinget, andre har ikke glemt at de ikke fikk plass i regjeringen. Men i hovedsak pågår det en kamp om partiets profil og kurs.

Avstanden mellom Stoltenbergs tilhengere og kritikere er stor. De færreste vil ha Jagland tilbake, men mange mener partilederen har større politisk troverdighet. Ansvaret for dårlige meningsmålinger og uro legges på Stoltenberg.

Jens Stoltenberg hudflettes for å bare snakke om budsjettdisiplin og temperaturen i økonomien.

De politiske sakene forsvinner.

Stoltenbergs moderniseringsprosjekt karakteriseres som blårusspolitikk. Kjekke løsninger uten partiforankring.

Mange mener Stoltenberg og hans krets ikke har kontakt med grasrota. De mistenker ham for å være mer interessert i å logre for nye velgergrupper enn å ta vare på Ap's sjel.

Han ble beskyldt for å presse fram en privatisering av Statoil.

En rekke Ap-ordførere og store deler av stortingsgruppa er sterkt misfornøyd med kommuneøkonomien.

Stoltenbergs støttespillere satser på at en rolig sommer og høstens budsjettforslag vil roe gemyttene. Hans kritikere jobber for å vinne fram på landsmøtet i november.

PASSIV: Partileder Torbjørn Jagland skulle støtte Jens Stoltenberg i tykt og tynt, men står på sidelinja og griper ikke inn.
I STORM: Misnøyen med Jens Stoltenberg kommer stadig sterkere uttrykk internt i Ap.