Borgerlig fiasko

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er et klart borgerlig flertall i Oslo bystyre etter kommunevalget. Likevel har ikke flertallspartiene klart å komme fram til en avtale om hvordan byen skal styres de neste fire åra – både Frp og KrF sa til slutt nei takk til avtalen deres egne forhandlere hadde snekret sammen i fellesskap med Høyre og Venstre.

Frp’s begrunnelse for å si nei til avtalen virker mildest talt underlig. Problemet var ikke det politiske innholdet i avtalen eller byrådssamarbeidet med Høyre, men at Frp syntes Venstre fikk for mange posisjoner i bystyret i forhold til partiets størrelse. For Frp ble altså posisjoner viktigere enn politikk, og misunnelse betød mer enn fortsatt innflytelse over Oslo-politikken. Det forteller at partiet ennå ikke har blitt en voksen eller pålitelig samarbeidspartner i norsk politikk.

For Erna Solberg og andre som drømmer om borgerlig samling og flertall på Stortinget etter valget om to år er sammenbruddet i Oslo et ettertrykkelig nederlag. Hovedstadspartiene klarer altså ikke å fortsette samarbeidet selv om de til sammen har en sterkere posisjon enn de hadde før valget – hvordan skal man da klare å samle de samme partiene på riksplan, der den politiske uenigheten er mye større enn i Oslo? Venstre-leder Lars Sponheim har helt rett når han sier at det ikke blir noe bredt borgerlig samarbeid i Norge så lenge Frp er en del av det. Det bør også velgerne merke seg.

Kaoset i Oslo ender nok med at velgerne får det borgerlige byrådet de har bedt om – det er vanskelig å se for seg noe styringsdyktig alternativ på venstresiden nå. Men det kan hende at Høyre finner ut at det er best å styre alene og hente støtte fra sak til sak. I så fall må de forhandle om posisjoner med flere partier, og Frp kan dermed ende opp med langt mindre innflytelse og færre posisjoner enn de ville fått om de hadde sagt ja til samarbeidsavtalen. Det ville i så fall være vel fortjent.