Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Borgerskapets diskré frykt

Dårlige forbilder som eksponerer intoleranse, virker ikke særlig konstruktivt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I en liten storby preget av mangfold vil toleranse, vidsyn og evnen til å ta ansvar for hverandre være forutsetninger for å skape trivsel og menneskelighet. Disse verdier er det foreldrene som fører videre til sine barn. Å skape forståelse for viktigheten av disse, er antakelig den beste investeringen vi kan gjøre i Tigerstadens fremtid.

Det vekker derfor berettiget oppsikt og harme når tilsynelatende intellektuelle, radikale og velvillige personer sprer frykt og fordommer om en gruppe mennesker, fordi de kan risikere å få noen få av dem som naboer.

Til alle tider har det eksistert noen i et lokalsamfunn som er og lever annerledes, som har dårligere råd, som har rusproblemer eller som oppfører seg på en uakseptabel måte. Slik har det også vært i strøk preget av borgerskapets diskré sjarm. Selv der har vi funnet en og annen far som drakk og slo, en tante som var halvgal eller noen som ikke hadde like mye som andre. Mange av oss som har vokst opp i denne byen, har faktisk opplevd at man kunne takle slike naboer. De som hadde det vanskelig - åpent eller bak hagegjerdet - kunne stole på at naboene stilte opp og informerte sine barn om at alle ikke var like heldig stilt.

Avstand

I dag kan man oppleve at bedrifter ønsker å støtte humanitære organisasjoner, blant annet fordi det er stor interesse hos de ansatte for å lære sine barn noe om toleranse, medmenneskelighet og ansvar gjennom et direkte engasjement og konkrete prosjekter. Det er fint. Men tross alt, avstanden beholdes.

Det vi opplever akkurat nå, har vi opplevd i vår by før. Hver gang en institusjon eller et annet bygg planlegges for dem som prøver å få bukt med sine problemer, konfronteres en rekke mennesker med sine egne fordommer. Da er veien til handling kort, og den går sjelden via de verdier og normer som vi offentlig ønsker å bekjenne oss til.

Ansvar

Realitetene samsvarer sjelden med fordommene. De fleste bygg og institusjoner for folk som ønsker å komme ut av rusmisbruk eller få hjelp til å løse andre problemer, tar ansvar i forhold til omgivelsene. Hvor mange vet at det i Vinderen sentrum ligger en korttidsinstitusjon for rusmisbrukere? Hvorfor er det så populært å bosette seg på Grünerløkka og i Gamle Oslo etter hvert, til tross for at det ligger institusjoner så tett at det faktisk kunne være grunn til å be om at de vestlige bydelene tok et større ansvar?

Alle er for integrering. Alle vil mene at folk med helseproblemer og folk som har fått en dårlig start i livet, skal hjelpes frem. Vi siviliserte kan forholde oss og våre barn til verdens urettferdighet og gleden ved å yte. Hvorfor denne blinde redsel for noe som kan tilføre et lokalsamfunn en viktig dimensjon av kunnskaper og erfaring om det ikke fullt så vellykkede?

Uavhengig

Det foreldre på Nordberg og andre steder har grunn til å frykte, er salgsapparatet og omsetningen av narkotiske stoffer i de aller fleste skolegårder eller ved skoleportene. Denne omsetningen foregår uavhengig av tidligere rusmisbrukere som prøver å komme til hektene. Mangel på tid til å lære barna våre omtanke og omsorg for andre, toleranse og ansvar representerer også en trussel for det fremtidige miljø i Tigerstaden. Dårlige forbilder som eksponerer intoleranse, virker heller ikke særlig konstruktivt.

Oslo kalles Tigerstaden fordi den er som andre storbyer. Den er både flott, smidig, innsmigrende og sterk. Samtidig har den mørke sider, skarpe klør og et farlig snerr. Alt dette skal vi lære våre barn å takle. Bare det burde føre til at vi dannet en pressgruppe for å få flere tiltak for samfunnets utslåtte flyttet til eller etablert i de minst utsatte strøkene i byen vår. Hørte jeg at noen ville være med?

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!