Borgerskapets kongepuddel

Navn: Dag Solstad Alder: 58 Yrke: Forfatter

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han lot sin gymnaslærer Pedersen raljere over marxistleninistenes sommerleirer. Men tok selv aldri noe oppgjør med sin fortid blant heller udemokratiske kamerater. I hvert fall ikke med Pol Pot og hans like. I stedet oppfant han diverse andre forhutlede lektorer og flyktet sammen med dem inn i middelklassens blanding av forvirring og likegyldighet. Omdreiningen var markedsmessig fornuftig. For bøkene om lektor Rukla nådde hjem til lenestolene i vestkantstuene på en helt annen måte enn romanene om den revolusjonære Arild Asnes. Hans romanfigurer er langt mer vellykkede som klisjeer enn som kamerater.For Solstads egen del har forfatterskapets utvikling nærmeste gjort ham til det litterære borgerskaps kongepuddel. I dag frekventerer han velrenommerte og dyre spisesteder i Oslo 2 og 3 og kler seg i dyre italienske dresser som visse gymnaslærere med sine lønninger alltid har måttet se «de andre» gå i.Men, bevares, Solstads forfatterskap har også ført til den aller høyeste anerkjennelse. Det vanket selveste Nordisk Råds litteraturpris i 1989 for «Roman 1987», også en forsøksvis oppgjørsmessig fortelling med utgangspunkt i AKP-engasjement. Og som også handlet om de påstått kritiske intellektuelles muligheter til å inngå i et større fellesskap. Med Gyldendalprisen, gitt for hans samlete forfatterskap, kom han også til midler her i verden, prisen var på en kvart million. Solstad sto midt oppe i de hardeste utrenskningene i Forfatterforeningen tidlig på 70-tallet. Og uttalte i et intervju her i avisa: «Jeg er ikke for ubegrenset ytringsfrihet her i landet heller. Det fins ingen grunn til at man skal ha lov til å drive fascistpropaganda her.» Dette fikk Arne Skouen til å spørre i en «Ytring»: Er jeg fascist når jeg finner Dag Solstads ytring - anno 1972- skremmende?Tilnærmet folkelig ble den gamle sekteristen da han, sammen med Jon Michelet, demonstrerte sin grenseløse kjærlighet til fotballen, og lagde bøker fra fire verdensmesterskap. Når Solstads bøker har nådd bokhøsten de seneste årene, har det vært et rituale at kritikerne tar den høye C. Med noen unntak. For årets «T. Singer» var det jubel overalt, unntatt i Dagens Næringsliv.Solstad har mer enn antydet at han hever seg over kritikken. Men klappsalvene når sikkert fram til Skillebekk.