Boris' sjokk- diplomati

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Boris Jeltsin overrasker igjen. Under gårsdagens møte med kong Harald og utenriksminister Knut Vollebæk lovte den russiske presidenten å fjerne alle gamle atomubåter fra Barentshavet; hvis Norge betaler regningen. Utspillet overrasket trolig den russiske delegasjonen like mye som den norske, men faller naturlig inn som en del av Jeltsins sjokkdiplomati. For et år siden sjokkerte han et samlet NATO-toppmøte ved å erklære at ingen russiske atomraketter lenger var innstilt mot mål i Vest-Europa.
  • Jeltsins erklæring om at Russland ikke trenger atomubåter i Barentshavet ble seinere dementert. Det gjenstår også å se om utspillet får noen betydning for miljøet. Russlands president elsker åpenbart å komme med slike overraskende utspill. Han nyter oppmerksomheten ved å «løse problemene der og da», helst med verdens oppmerksomhet rettet mot seg. Problemet er at de ikke blir løst. To år etter at han undertegnet avtalen om modernisering av nikkelproduksjonen i Nikel med norsk bistand, fortsetter nikkelverket å spre miljødød over norskegrensa.
  • I går undertegnet Norge og Russland en avtale der Norge har øremerket 250 millioner kroner til opprydding av atomavfall på Kolahalvøya. Det er i Norges egeninteresse å bli kvitt atomavfall som truer norske farvann og fiskerier, og Norge har ressurser til å hjelpe Russland. Problemet er at russiske myndigheter åpenbart utnytter at vår frykt for atomavfall er større enn deres egen. Det er bare seks år siden Russland dumpet kjernefysisk avfall rett i sjøen, og av 100 utrangerte ubåter er kjernebrenselet bare fjernet fra en fjerdedel.
  • Norske myndigheter bør derfor stille klare krav til et samarbeid med russerne. Hvis Norge skal bidra med penger, må Russland bidra med ekspertise og egeninnsats for å virkeliggjøre oppryddingen. Samarbeid krever innsats og ikke minst interesse fra begge parter.