DÅRLIGE SIGNALER:  Børsen i Aten falt med over ni prosent etter responsen som Hellas' nye finansminister har fått fra EUs långivere denne uka. Illustrasjonsfoto: Yannis Behrakis, Reuters/NTB Scanpix.
DÅRLIGE SIGNALER: Børsen i Aten falt med over ni prosent etter responsen som Hellas' nye finansminister har fått fra EUs långivere denne uka. Illustrasjonsfoto: Yannis Behrakis, Reuters/NTB Scanpix.Vis mer

Børsen i Aten raste ned ni prosent

Respons på lånestopp fra EU.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hovedindeksen på børsen i Aten falt over ni prosent da handelen startet torsdag.

Dagen før skjerpet Den europeiske sentralbanken (ESB) lånekravene for greske banker.

ESB sa onsdag at greske banker ikke lenger kan ta opp lån med sikkerhet i Hellas' statsgjeld, slik landets låneavtale med sentralbanken har tillatt.

Avgjørelsen flytter en stor lånebyrde over på Hellas egen sentralbank og førte til at utlånsrenten i landet steg fra 9,68 prosent onsdag kveld til 10,05 prosent torsdag morgen.

Frist ut februar
Det har vært kraftige svingninger på børsen i Aten etter at venstrepartiet Syriza ble valgt i slutten av januar.

Den nye regjeringen vil kvitte seg med den økonomiske innstrammingen i landet og ønsker en reforhandlet låneavtale med EU, ESB og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Den gjeldende avtalen om krisepakke og medfølgende innstrammingstiltak mellom Hellas og EU går ut ved utgangen av februar. Den nye Syriza-regjeringen har tidligere varslet at den ikke ønsker å forlenge avtalen.

Forlengelse - eller lånestopp
- EU-kommisjonens vurdering er at den mest realistiske løsningen er å forlenge avtalen med noen måneder eller et halvt år, slik at vi får tid til å forhandle, sier Dombrovskis.

Uten en forlengelse av avtalen vil ikke Hellas motta den siste utbetalingen på 1,8 milliarder euro (drøyt 15 milliarder kroner), og regjeringen vil ikke kunne be om endringer i de gjeldende låneavtalene, sier han.

Hellas' finansminister Yanis Varoufakis sa onsdag at den nye regjeringen trenger inntil seks uker for å få på plass et forslag til en ny avtale med kreditorene i EU, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF).

(NTB-AFP-Reuters).