Børsen paralysert av ubesluttsomhet

Det er musestille på Oslo Børs i dag. Investorene aner overhodet ikke hva de skal gjøre. Trolig må det et krakk til for å få fart og oppgang i markedet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Justerer man for innrapporterte handler i InFocus og RCL, samt en stor intern-krysning av aksjer i Merkantildata, er det praktisk talt nesten ikke omsetning på Oslo Børs. Markedet er preget av total ubesluttsomhet og handlingslammelse. Omsetningen tar seg noe opp i takt med kursfallet etter lunsj.

Antageligvis må markedet gjennom mer nedgang, slik administrerende direktør Anders Onarheim i Carnegie fremholdt for noen uker siden. Onarheim mente markedet må få panikk og falle kraftig. Først da vil salgspresset være borte, og aksjemarkedet kan stige igjen.

En fullstendig kapitulasjon, der investorer selger aksjer uavhengig av fundamentale analyser, er nemlig det eneste som kan skape en bred kjøpsanledning.

Akkurat på samme naive måte som investorene for ett år siden kjøpte aksjer i IT-selskaper uten et øye til de fundamentale forholdene, må investorene gi slipp på fundamentale forhold og kaste inn håndkledet for aksjer generelt. Akkurat slik det skjedde høsten 1998, da investorer solgte aksjer i Den norske Bank til kurs 15-16 kroner, selv om det da ikke var fare for spesielt store tap eller dårlige resultater.

En slik total kapitulasjon renser på en måte luften og gir ny optimisme. Så lenge kursene bare sklir nedover med to til tre prosent per dag, vet man at det alltid vil følge med aksjer nedover som ikke blir solgt, men blir liggende rett over den gjeldende børskurs.

"Alle" vil nemlig har litt høyere kurs enn den siste kursen, som gjerne er litt ned. Derfor skal investorene vente til kursen kommer opp noen kroner før de selger. Men slik markedet er nå, komme ikke kursen opp de ønskede kronene, og de samme aksjene får dermed en stadig lavere "utropspris".

Det er bare når investorenes frustrasjon eller panikk blir fullstendig at markedet med sikkerhet blir kvitt dette overhenget av aksjer. En slik kapitulasjon inntreffer imidlertid svært sjeldent. Vi så det i forbindelse med Asia-krisen høsten 1998. Da falt totalindeksen ned i 700 poeng, og det oppstod en rekke gode kjøp. Det var også kollaps i 1987 samt i 1982. Felles for alle krakkene var at det var fantastiske tidspunkter å kjøpe seg inn på.

Og kanskje nettopp derfor er dette grunnen til at krakket ikke kommer: "Alle" er enige om at aksjemarkedet i et lengre perspektiv trolig er gunstig priset akkurat nå, men "alle" vet også at bunnen trolig ikke er nådd. Og dermed står situasjonen fast: Kursene sklir ned ettersom den ene investoren etter den andre gir seg, eller lånebetingelser og porteføljeprinsipper krever salg av aksjer.

Totalindeksen på Oslo Børs sklir videre ned etter lunsj i takt med fallet i Europa. Spesielt etter lunsj begynte kursene å falle. Det er bare en håndfull aksjer som er opp.

Merkantildata fortsetter ned og er i 12.45-tiden ned 2,6 prosent til 26,50 kroner. Omsetningen i Opticom er i ferd med å ta seg opp. Aksjen er ned 7,4 prosent til 460 kroner.

Eltek faller tilbake etter gårsdagens oppgang. Kursen er ned 6,6 prosent til 134 kroner, og følger dermed andre telekom-relaterte aksjer i Europa krattig ned. StepSone er onsdagens klare taper med en fall på over 18 prosent til 4,90 kroner. Dermed er aksjen ned cirka 90 prosent fra toppen for ett år siden.

I 12.45-tiden ligger totalindeksen ned 1,6 prosent til 1.279 poeng. IT-indeksen er ned 2 prosent.