Bort fra stupet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Storbritannia har sammen med Hellas vært de sterkeste talsmenn i EU for tyrkisk medlemsskap. Storbritannia er i høst det roterende formannsskapet i unionen. Et planlagt høydepunkt sto i går i fare da EUs medlemmer forhandlet i 24 timer om mandat til forhandlingene med Tyrkia. Datoen ble fastsatt for snart tolv måneder siden og vedtatt enstemmig. Østerrike der 73 prosent av befolkningen er motstandere av at unionen utvides til å inkludere Tyrkia, nektet likevel helt til det siste å bøye seg for de 24 andre medlemslandene.

Utenriksminister Jack Straw måtte utsette forhandlingene på ubestemt tid. Først på overtid bøyde Østerrike av og gav opp sitt krav krav om at forhandlingene ikke bare skal gjelde fullt medlemskap, men også åpne for at en mindre omfattende tilknytning kan bli resultatet av forhandlingene. Tyrkia nektet å godta en slik svekkelse av sin forhandlingsstatus. Da utenriksminister Abdullah Gul i går dro til Luxembourg fra Ankara for å møte EUs 25 utenriksministre, erklærte han at forhandlingene nå kun gjelder fullt medlemsskap.

Da knuten virket uløselig i går, sa utenriksminister Jack Straw at EU befant seg på kanten av stupet. Unionen kunne ta sitt neste skritt i gal retning, og styrte i avgrunnen, eller den kunne gå i en annen retning og i stedet bevege seg inn i en lysende framtid. Straw klarte å styre unionen i den retningen til slutt. Hvor lysende framtida blir, gjenstår å se, men vi er enige med formann i Stortingets utenrikskomite, Thorbjørn Jagland, som i går sa at forhandlingene mellom EU og Tyrkia kan bli et avgjørende vendepunkt i Europas forhold til naboene i Midt Østen.

Tyrkias statsminister Recep Tyyip Erdogan sa at valget EU sto overfor, var mellom en framtidig stormakt med global innflytelse, og en kristen klubb som bidrar til å øke faren for et framtidig sammenstøt mellom sivilisasjonene.

Gjennombruddet i går betyr at EU unngikk å synke dypere ned i den krisa som har preget unionen i år. EU har i hele sin historie beveget seg fra krise til krise, men alltid lykkes i å bevare samholdet. Slik ser det ut til å gå også denne gangen.