Bort med tulleforbud

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Køene som snegler seg gjennom sikkerhetskontrollen irriterer vettet av flypassasjerene på norske flyplasser. På Oslo Lufthavn Gardermoen har reisende vendt seg til å møte tidlig og stå som sauer. I november i fjor ble strenge sikkerhetsregler, med forbud mot vannflasker, brus, parfyme og sjampo, innført på europeiske flyplasser. Væskeforbudet rammet første dag blant andre tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik. Nå vet alle at det er hårgelé som holder sveisen på plass. Også ID-kontroll også på innlandsreiser og pc-kontroll har ført til mer kontroll, stress og kø.

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) vil at nordmenn igjen skal få fly med flaska og ber EU fjerne forbudet. Hun har kommet til den opplagte konklusjonen: Å kaste folks vannflasker og parfyme er tull. Overfor potensielle terrorister og farlige kriminelle kan væskeforbudet umulig ha noen effekt. Og etter sikkerhetskontrollen kan hvem som helst kjøpe knusbare flasker i taxfreebutikken.

Den irrasjonelle sikkerheten betaler skattebetalere for. På Gardermoen krever sikkerhetskontrollen 450 årsverk mens landet for øvrig har 850 årsverk. Fra 2005 til 2006 økt Avinors sikkerhetsbudsjett med 35 prosent til 726 millioner kroner. I år koster sikkerheten minst 800 millioner kroner.

Siden 11. september 2001 har passasjerene vært regnet som den største sikkerhetsrisikoen i lufta. Sikkerhetsbransjen er i ekstrem vekst i hele verden. Det stilles få spørsmål ved ensidig satsing på fysisk sikkerhet gjennom kontroller, lover, overvåkning, politi og militære maktmidler. Trenden er irreversibel. Sunn fornuft overkjøres tidvis av politikeres behov for å vise handlekraft i en kaotisk verden. I flaskesaken er EU-motstander Navarsete helt på linje med EU. Nylig vedtok EU-parlamentet å be kommisjonen oppheve det meningsløse forbudet. Det kan derfor virke som det flasker seg.