Bortforklarer løftene

I 1998 lovte statsminister Kjell Magne Bondevik og Stortinget 24 milliarder til psykiatrien over åtte år. Etter halve perioden er bare 4,6 milliarder bevilget. I går måtte helseministerDagfinn Høybråten svare i Stortinget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STIKK I STRID med opptrappingsplanen varsles det nå om kutt i psykiatrien fra flere steder. Samtidig har køen for utredning og behandling blitt nær doblet på to år.

- Vi aksepterer ikke kutt i psykiatrien, sier Ap's Bjarne Håkon Hanssen, som er nestleder i sosialkomiteen. Han tok saken opp i spørretimen i går. På Stortingets talerstol trakk han blant annet fram Dagbladets reportasjer de siste dagene om svikten i psykiatrien. SVs Gunnar Ballo fulgte opp Hanssens spørsmål med å melde inn en interpellasjon til helseministeren om samme tema.

- JEG SYNES NOK at det hadde vært ønskelig om man hadde kommet noe lenger. Derfor har jeg iverksatt en gjennomgang av status til nå, og en ajourføring av opptrappingsplanen, sier helseminister Dagfinn Høybråten til Dagbladet.

Høybråten sto bak beregningen om at opptrappingsplanen for psykisk helse ville koste 24 milliarder kroner. Nå vil han ikke love at denne delen av stortingsvedtaket blir fulgt, og sier at 24 milliarder bare var en «illustrasjon».

- Jeg vil holde meg til opptrappingsplanens forutsetninger om investeringer for 6,3 milliarder i perioden, og at driftsnivået i 2006 skal ligge cirka 4,6 milliarder over utgiftsnivået i 1998. Det er dette som er de vedtatte målene.

- Du må vel også forholde deg til 24 milliarder kroner som også står i stortingsvedtaket?

- Jeg forholder meg til de planforutsetninger som Stortinget har vedtatt. Det andre (24 milliarder red.anm.) er en illustrasjon på hvor mye penger som kommer i forhold til den samlede kumulative satsingen, sier han.

KONSEKVENSEN AV at det til nå, halvveis i perioden, er bevilget så lite penger, er at staten totalt vil kunne slippe unna med en billigere psykiatrisatsing. Jo lengre tid det tar før kapasitetsøkningen kommer, jo mer penger sparer staten på driftsutgifter.

Høybråten påpeker at det var meningen at opptrappingsplanen skulle ha en myk start. Dette skyldes tilgangen på nok fagkompetanse og ferdigstillelse av utbyggingsplaner. Men likevel har ikke Dagbladet funnet antydninger i stortingsproposisjonen om at opptrappingen skulle være så svak etter halvgått løp.

- Jeg vil svare for de budsjettene vi la fra fram i 1999 og 2000, som ble lagt fram av regjeringen Bondevik, sier Høybråten.

- Men du satt da som statsråd med budsjettansvaret da 2002-budsjettet ble vedtatt?

- Jo, men det er jo Stoltenberg-regjeringens budsjett som er vedtatt av Stortinget.

- Er det slik at du ikke tar ansvaret for 2002-budsjettet?

- Jeg tar selvfølgelig ansvar for 2002-budsjettet også, sier Høybråten til Dagbladet.

I SITT SVAR i spørretimen i går varslet Høybråten at han skal komme med en nærmere tilbakemelding til Stortinget i forbindelse med gjennomgangen av sykehusøkonomien i revidert nasjonalbudsjett til våren. Det kan bety at regjeringen vil komme med mer penger til helse og psykiatri i revidert budsjett. I tillegg ønsker Høybråten å komme med en helsepolitisk redegjørelse for Stortinget i løpet av våren.

- Gjennom Dagbladet har det kommet fram opplysninger som tyder på at det planlegges kutt i psykiatrien i forhold til det helseforetakene er pålagt å gjøre. Jeg kommer ikke til å akseptere at man bryter så klare føringer fra Storting og regjering, sa helseministeren.

Men Bjarne Håkon Hanssen og Gunnar Ballo var ikke beroliget.

- VI VIL IKKE akseptere kutt. Opptrappingsplanen skal gi en bedre psykiatri med mer ressurser til et bedre behandlingstilbud. Da nytter det ikke å komme med et sosialøkonomisk resonnement om at svaret på dette er mindre penger, sier Hanssen.

Han kommer med denne oppfordringen til helseforetakene:

- De helseforetakene som har kuttet, må innkalle til nye styremøter. De må reversere alle kutt og forholde seg til at Stortinget har vedtatt en opptrapping av psykiatrien. Jeg forventer at helseministeren setter makt bak dette. Hvis ikke må han svare for seg i Stortinget, sier Hanssen.

Også Gunnar Ballo etterlyser i sin interpellasjon hva helseministeren vil gjøre for å sikre at opptrappingsplanen blir fulgt opp.

Ballo er, i likhet med flere som har henvendt seg til Dagbladet, bekymret for at psykiatrien taper i kampen om ressursene.

- Vi får altfor mange meldinger og signaler fra altfor mange steder om at det er det motsatte av opptrapping som er i ferd med å skje, sier Gunnar Ballo.

Artikkelforfatterne er journalister i Dagbladets samfunnsavdeling.