Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Frykter konflikt etter brexit:

«Bortført» av «Nye IRA». - Ser i feil retning

De brukte journalisten til å erklære krig, men det er ikke «Nye IRA» Henry McDonald er bekymret for hvis EU får viljen sin etter brexit.

KRIGSERKLÆRING: Da «Nye IRA» kom med sin krigserklæring i 2012, valgte de å gå gjennom tidligere The Gurdian-journalist Henry McDonald. Han ble ført i en bil ut av Derry, én time vestover og til en øde landvei. Der møtte han en maskert mann med en beskjed. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
KRIGSERKLÆRING: Da «Nye IRA» kom med sin krigserklæring i 2012, valgte de å gå gjennom tidligere The Gurdian-journalist Henry McDonald. Han ble ført i en bil ut av Derry, én time vestover og til en øde landvei. Der møtte han en maskert mann med en beskjed. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

BELFAST / NEWTOWNARDS (Dagbladet): Hun sto ved siden av en pansret politibil og dokumenterte opptøyene som oppsto etter at nordirsk politi gikk til aksjon mot flere boliger i bydelen Creggan i Derry 18. april i år.

Politiet skulle beslaglegge våpen og ammunisjon fra republikanske dissidenter, men ble møtt med brannbomber.

Da en maskert mann begynte å skyte mot politiet, havnet journalisten Lyra McKee i skuddlinjen. Hun ble truffet i hodet, og raskt ført til sykehus i en politibil, men livet sto ikke til å redde.

- De drepte en journalist, en venn av meg. De har forsøkt, og vil fortsette å forsøke, å gjennomføre slike aksjoner, sier tidligere The Guardian-journalist Henry McDonald om den paramilitære organisasjonen «Nye IRA».

Han kjenner dem bedre enn de fleste.

OPPTØYER: Natt til fredag var det store opptøyer i Londonderry i Nord-Irland. En journalist ble drept. Video: AP Vis mer

«Nye IRA»

Etter å ha blitt ført vekk i en bil og kjørt én time vestover fra Derry, sto McDonald alene på en øde landevei en augustnatt i 2012 og så røde bremselys forsvinne inn i natta.

Før han møtte opp i bydelen Bogside i Derry fikk han beskjed om å la telefonen og datamaskinen være igjen hjemme.

- Ja, jeg var redd, for ingen visste hvor jeg var, sier McDonald.

Så kom to hvite lykter ut av mørket og mot ham. Ut av bilen trådte en maskert mann med hette og svarte hansker, og ga McDonald et ark.

- REDD: Ingen visste hvor McDonald var da han ble ført vekk fra Derry. Telefonen og datamaskinen fikk han streng beskjed om å legge igjen hjemme. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
- REDD: Ingen visste hvor McDonald var da han ble ført vekk fra Derry. Telefonen og datamaskinen fikk han streng beskjed om å legge igjen hjemme. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

«Skriv dette ned i notatboka di - ord for ord», sa mannen, og ventet mens journalisten omsatte handling til skrevne ord. Da McDonald var ferdig, førte den maskerte mannen med de svarte hanskene en lighter til arket og tente på.

Ordene journalisten noterte var i praksis en krigserklæring fra tre avgreininger av IRA - Den irske republikanske armé - som nå hadde samlet seg under felles ledelse.

«Nye IRA», som de kalte seg, ville ta opp kampen mot britisk styre i Nord-Irland, og igjen bruke vold for politisk vinning. For å få budskapet ut til offentligheten, valgte de McDonald som budbringer.

Sju år seinere har «Nye IRA» både liv og bomber på samvittigheten.

«Forakter» EU-løsning

Med brexit omsvøpt i usikkerhet har spenningene i Nord-Irland på ny blitt høynet. Verdenspressens linser er igjen rettet mot såkalte republikanske paramilitære organisasjoner, men det er ikke grupper som «Nye IRA» man bør være bekymret for, mener McDonald.

- Dere ser i feil retning. Det er andre som utgjør trusselen, sier journalisten.

Han mener republikanske dissidenter, de som kjemper for et forent Irland, vil fortsette angrepene sine uavhengig av brexit.

- Jeg tror faren ligger hos unionistene og lojalistene som forakter «backstop»-en, sier McDonald.

I grove trekk er det en nødmekanisme som er utformet slik at den skal sikre en sømløs grense mellom Nord-Irland og Irland. «Backstop»-en sørge for at grensa forblir som den er i dag - altså uten noen form for hindringer.

EU insisterer på at en slik mekanisme er nødt til å være en del av en brexitavtale med Storbritannia. Britene nekter, og frontene synes å være uforsonlige.

For en backstop vil i praksis holde Nord-Irland igjen i EU, til dels isolert fra resten av Storbritannia. Det er unionistenes verste mareritt, ifølge Jamie Bryson (29), aktivist og redaktør for nettstedet UnionistVoice.com.

BEKYMRET: Kenny Leddy frykter Brexit vil få store konsekvenser. Reporter/video: Jesper Nordahl Finsveen / Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Vil yte motstand

Bryson ble først kjent for den nordirske offentligheten da han i 2012 var en av hovedpersonene bak de såkalte flaggdemonstrasjonene i Belfast, som endte i voldelige opptøyer.

Bryson, og mange med ham, reagerte kraftig da byrådet i Belfast vedtok å kraftig redusere antall dager de skulle heise det britiske flagget. Fra 1906 til 2012 flagget de «Union Jack» hver dag. Etter vedtaket skulle det britiske flagget bare vaie maksimum 18 dager i året - i tråd med den britiske regjeringens retningslinjer.

Nå mener han at EUs foreslåtte «backstop» vil «lemleste» den britiske unionen. Det vil også en foreslått tollgrense i irskehavet gjøre, mener Bryson.

MOTSTAND: Får EU viljen sin vil unionistene i Nord-Irland, de som vil fortsette å være del av Storbritannia, yte motstand i «sterkest mulig grad», sier aktivisten Jamie Bryson. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
MOTSTAND: Får EU viljen sin vil unionistene i Nord-Irland, de som vil fortsette å være del av Storbritannia, yte motstand i «sterkest mulig grad», sier aktivisten Jamie Bryson. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Da ville man hatt tollbarrierer innad i Storbritannia, og vi ville ha blitt skilt fra resten av unionen, sier aktivisten.

- Hvordan vil unionist-bevegelsen reagere da?

- De vil yte motstand.

- Hva mener du med «yte motstand»?

- De vil yte motstand i sterkest mulig grad for å beskytte unionen.

- Vil det kunne si vold?

- Det er ingen som ønsker å se vold finne sted. Det er ingen som tar til orde for vold, men når et stort antall mennesker tar til gatene, er det noe som kan skje. Hvis det skjer, vil det være vanskelig å snu.

I mindretall

Bryson er og var i mindretall i flere saker. Han var del av mindretallet på 44,2 prosent i Nord-Irland som stemte for brexit i 2016, og er blant mindretallet som er mot den såkalte Langfredagsavtalen - avtalen som la til rette for fredsprosessen i landet.

Han mener avtalen ga for mange innrømmelser til irske nasjonalister og republikanere og var for milde i sin behandling av IRA - en gruppe han anså, og anser, for å være terrorister.

Selv mener han at den paramilitære lojalist-organisasjonen UVF - Ulster Voulenteer Force - ikke var en terrororganisasjon, slik Storbritannia og USA anså dem for å være under konflikten i Nord-Irland.

- Jeg har hele tida sagt at de var en kontra-terrororganisasjon, som hadde rett til å beskytte seg selv, sier han.

Brukes som pressmiddel

Der Bryson trolig innfinner seg hos det nordirske flertallet, er i hans syn på EUs forhandlingstaktikk, mener journalisten Henry McDonald.

Han mener en potensiell avtaleløs brexit med såkalt harde grenser mellom Irland og Nord-Irland utgjør en mindre trussel mot freden i Nord-Irland enn «backstop»-en EU så gjerne vil ha.

- EU gjør en stor feil når de forveksler det faktum at flertallet i Nord-Irland stemte mot brexit med en innbilt toleranse for «backstop»-en, sier McDonald.

Han mener også at EU overdriver grenseproblematikken ved en avtaleløs og såkalt hard brexit. Han forteller at i begynnelsen av konflikten i Nord-Irland dro tusenvis av IRA-tilhengere over til Irland for å delta på IRA-treningsleirer.

- Og hvor mange ble dømt? Tolv personer, gjennom hele perioden. Er det en hard grense? Dette blir framstilt som et jernteppe og problematisert av politikere i Brussel, men for personer vil det fortsatt være bevegelsesfrihet mellom Nord-Irland og Irland. Den avtalen ble vedtatt mange år før EU eksisterte.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media