Bortført av sine nærmeste

315 norske barn er de siste ti årene blitt bortført av noen fra sin nærmeste familie. Et av barna har vært borte i ti år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): • Kjenner du noen som har bortført barn, er du selv blitt bortført eller har du barn som er blitt det? Ta kontakt med Dagbladet på mail skh@dagbladet.no eller telefon 95 83 39 87.

Hvert år blir mellom 30-50 norske barn utsatt for barnebortføring. De siste 10 årene har 315 barn blitt bortført, ifølge tall fra  Utenriksdepartementet og Justisdepartementet. De blir ikke plukket opp på gaten av en fremmed, de blir bortført av en av sine nærmeste.

Som oftest kommer barna forholdsvis raskt tilbake. Men ikke alltid.

Dagbladet har fått tilgang til ferske tall fra Kripos som viser at 29 norske barn var registret som savnet etter barneborføring per 21.mai i år.  Ett av barna har vært savnet i ti år.

• Les hvordan Maria (10) ble bortført til Algerie av sin far.

• Les hvordan Maria tryglet ambassaden om hjelp som 14-åring.

• Les hvordan Maria nektes fri rettshjelp

Oppholdssted ukjent Laila Osmo hadde levd sammen med samboeren sin i ti år da han september 1999 tok med seg gutten til sitt hjemland, Mexico.  Hun kom hjem fra to dagers arbeid som flyvertinne og fant huset i Bergen tomt. Sønnen var da tre, i dag er han tretten. Han er fortsatt ikke kommet tilbake.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når barn tas med utenfor Norges grenser, er vi avhengig av internasjonale avtaler for å få hentet dem hjem. Den viktigste av disse er Haag-konvensjonen, som er underskrevet av 75 land. Haag-konvensjonen sier ikke noe om hvem som skal ha foreldreretten, men den fastslår at barna skal hentes tilbake til det landet der de har bodd slik barnefordelingsrettsaken kan foregå her.

Dagbladet skrev i går om 10 år gamle Maria som ble bortført av faren sin til Algerie. Selv om faren døde, fikk hun ikke hjelp av den norske ambassaden til å komme seg hjem før hun var fylt 18 år.

Mistet foreldreretten For Laila Osmo var Haag-konvensjonen til liten hjelp. Uten at hun ble varslet om rettsforhandlingene, ble barnefaren i Mexico tilkjent foreldreretten. En ny rettsrunde i  Mexico kunne endre på dette. Problemet er bare det at Mexicanske myndigheter siden det ikke har klart å spore opp faren og sønnen slik at han kan stevnes.
Privatetterforsker Ola Thune klarte imidlertid å spore opp de to i 2006, men også da ble Laila Osmo motarbeidet.  En dommer varslet privatskolen der sønnen gikk og de gikk i dekning igjen.

I mai i år har barnefarens advokat vært i møter med den norske ambassaden. Ifølge Osmos advokat Marit Håkonsen kan det tyde på at han er lei av å leve i skjul.

- Han har vært noe mer åpen for forhandlinger om noe samvær for mor. Parallelt har han fremmet krav om barnebidrag. Laila tør av naturlige grunner ikke stole helt på dette enda, sier hun.

- Følger ikke reglene I en annen norsk by, på Østlandet, sitter en fortvilet far. Sist han så sønnen var gutten halvannet år. I dag er han tre.

FANGET I ÅTTE ÅR: Faren til Maria tok henne med fra Norge til Algerie på det som skulle være en kort ferietur. Det skulle ta åtte år før hun fikk se sin mor igjen. Foto: Erling Hægeland/Dagbladet
FANGET I ÅTTE ÅR: Faren til Maria tok henne med fra Norge til Algerie på det som skulle være en kort ferietur. Det skulle ta åtte år før hun fikk se sin mor igjen. Foto: Erling Hægeland/Dagbladet Vis mer

 - Det er så mye viktig utvikling som skjer med ham, uten at jeg er der, sier han stille. En dag han ikke var hjemme tok barnets mor med sønnen og stakk fra landet. I det norske rettsystemet vant faren gjennom med at bortføringen var ulovlig. Retten slo fast at moren måtte komme tilbake med sønnen; i tråd med Haag-konvesjonens hovedregel skulle barnefordelingssaken skje her.

Rettsvesenet i morens hjemland, som også har skrevet under på konvensjonen, kom derimot til en annen konklusjon.

Det ble framsatt påstander om at far hadde vært voldelig. Selv om retten ikke festet lit til dette, valgte dommeren å benytte en unntaksbestemmelse som åpner for at barnet ikke skal tilbakeføres.

 - Jeg opplever at Haag-konvensjonen ikke blir fulgt. I forarbeidene til konvensjonen står det at det ikke skal lønne seg å bortføre barn, for da blir det praksis. Men for ekskona mi så har jo det lønt seg.

Også barnebortføringssaker til land som har skrevet under på Haag-konvensjonen, kan ta lang tid, bekrefter avdelingsdirektør i Justisdepartementet, Wenche Kvernland.

- De sakene der det ikke foreligger en konvensjonsforpliktelser er vanskelige, og tar som oftest lengre tid. Den eldste saken vi har er derimot en Haag-sak, så det viser at også disse kan ta lang tid. De vanskeligste sakene er der bortfører holder seg selv og barnet skjult. Vi ser at det er disse som tar lengst tid, sier Wenche Kvernland.