Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Bosnia på vei ut av gjørma

Fem års internasjonal fredsinnsats i Bosnia: Det er fravær av krig, men er det mulig at det kan vare?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DOBOJ i Bosnia-Hercegovina (Dagbladet): Kan tre befolkningsgrupper som alle har vært i krig med hverandre, har drept 200000 landsmenn og fordrevet 1,8 millioner fra deres hjem, noensinne leve sammen som naboer? Utleveringen av Slobodan Milosevic til den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag har enorm betydning for varig fred i Bosnia. Nå gjenstår det bare at NATO våger å sette inn spesialstyrker og arresterer hans fremste bosnisk-serbiske lakeier, Radovan Karadzic og Ratko Mladic. Politisk og militært var de ansvarlige for de verste grusomhetene under krigen. De er etterlyst for krigsforbrytelser, men ingen har våget å røre dem. At de fortsatt går fri, har en enorm symbolsk betydning, og det er på det rene at Radovan Karadzic fortsatt driver sitt farlige politiske renkespill i den bosnisk-serbiske befolkningen. I en meningsmåling som nylig ble utført i denne gruppen, ble folket spurt om hvilken politiker de har mest tillit til. 90 prosent svarte Radovan Karadzic!

Mens en rekke internasjonale organisasjoner gjennomfører en formidabel demokratiseringsprosess i Bosnia, trekker Norge de siste soldatene ut av SFOR-styrken. Vi overlater til andre å sikre freden. 21000 mann står fortsatt under NATO-kommando i Bosnia-Hercegovina. Man strides om mye i dette landet, men alle er enige om én ting: Hadde fredsstyrken trukket seg ut i dag, ville krigen blusset opp igjen i morgen. Spenningen er fortsatt til å ta og føle på mellom muslimene, de bosniske kroatene og de bosniske serberne.

DOBOJ, NORD I BOSNIA: Jeg har ikke vært her siden 1995 da jeg var jeg utstasjonert som NATO-soldat i byen. Den gang kom jeg til en by som gjennom hele krigen hadde ligget midt i frontlinjen og som var skutt i stykker. Jeg kom til en etnisk renset by der de bosnisk-serbiske innbyggerne sultet og gikk rundt i filler. Muslimene var drept eller fordrevet. Det skulle liksom være fred, men nåde den muslim som våget seg tilbake for å besøke et gravsted eller se på huset de hadde flyktet fra. Jeg husker at de første som prøvde seg ble skutt etter. Andre fikk en håndgranat kastet etter seg. Flere ble drept.

Nå er jeg på tur tilbake til Doboj. Har hørt historier om at forholdene er blitt bedre, men opplevelsene fem år tilbake sitter for dypt til at jeg har noen tro på at granathullene i boligblokkene er fylt igjen, at det er kommet opp vinduer i utbrente bolighus, og at muslimer i noe antall har våget å komme hjem.

JEG GÅR UT av bilen på en åsside over byen. Utenfor gjenreiste hus sitter noen voksne og drikker øl i den siste rest av kveldssola. Jeg spør om noen snakker engelsk, de rister på hodet, men roper etter Muhammed Delic. Han snakker tysk. Han er muslim og tilbrakte krigen i landflyktighet i Tyskland. Han kom tilbake til et totalt ødelagt hus på julaften i 1999. Murhuset er gjenoppbygd ved hjelp av pengene han greide å legge til side mens han jobbet som bussjåfør i Karlsruhe.

- Vi har det godt nå, jeg og min kjære Venka. De to barna våre ble igjen i Tyskland, men vi holder god kontakt. Og mange av de gamle naboene våre er kommet tilbake.

- De frykteligste ting skjedde her under krigen, er dere trygge nå?

- Vi er ikke redde. På en merkelig måte har vi lagt frykten og hatet bak oss. Vi må kunne leve sammen igjen. Det største problemet er ikke våre tidligere fiender, men mangelen på arbeidsplasser. Det er for mange av oss som ikke har noe arbeid. Så blir han ivrig, den sympatiske 51-åringen, som jobbet som speditør før krigen. Han håper å etablere et stort fruktpresseri i Brcko lenger øst, på grensa mot Serbia. Hvis han får det til, vil det gi 60- 70 arbeidsplasser.

NESTE DAG BESØKER jeg kontoret til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i Doboj. I dagslyset har jeg sett at byen er totalt forandret. Splintmerkene på bolighusene er borte, det er satt opp nye bruer, og butikkene har gjenåpnet. Det har skjedd mye på få år. Men den mest gledelige nyheten får vi hos representanten fra UNHCR: 8000 muslimer har vendt tilbake. Den organiserte tilbakevendingen startet i 1997. Først kom noen få familier, og de bosatte seg i områder av byen som ikke var så synlige for Bosnia-serberne. I neste runde satte de tilbakevendte opp hus på en åskam. Så gjenreiste muslimene hus helt inn mot bykjernen. NATO-styrkenes tilstedeværelse skapte den nødvendige tryggheten. UNHCR bidro til å skape den nødvendige tilliten.

I en av byene i Bosnia hvor hatet var mest intenst, går nå muslimske og kristne barn på de samme skolene! Det slår alle som har lært disse folkegruppene litt å kjenne: Hvordan hatet kan føre til den verste brutalitet og sadisme. Men også den fantastiske evnen de har, til forsoning og faktisk tilgivelse.

SVERRE JOHAN KVALE er direktør for demokratiseringsavdelingen som OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) har opprettet i Sarajevo. Han leder det viktige arbeidet med å tvinge fram demokratiske prosesser fra kommunenivå til nasjonalforsamlingen.

- Jeg er grunnleggende optimist, men det er dager hvor alt ser svart ut. Hver dag reiser 228 ungdommer fra landet. Fødselsraten er lav, og bare i Sarajevo er arbeidsledigheten på 40 prosent. Det produseres ingen varer som er etterspurt i utlandet. Korrupsjonen er omfattende: Dagen etter at en ordfører er valgt, stiller han opp i en splitter ny Audi. Vi har en kommune her borte som disponerer 12 biler. Men de betaler bensin og diesel for 100.

Kvale sier at forsoningen mellom folkegruppene er kommet mye kortere enn han hadde håpet på. Dagen før vi møtte Kvale, åpnet han en konferanse i Sarajevo.

- Det var en isfront mellom muslimene og serberne, men de kom med de rette frasene slik at vi i de internasjonale organisasjonene skulle være fornøyde.

Men det skjer positive ting. Landet har endelig fått et felles landsnummer på telefonen (387), og bilskiltene er blitt like over hele Bosnia; det gjør det mulig å krysse etniske grenser uten å bli trakassert av korrupte politimenn. Og alle innbyggerne i Bosnia har fått likt pass, enten han/hun er muslim, bosnisk kroat eller bosnisk serber. Og titusener har flyttet tilbake til områder de ble fordrevet fra.

- DET GJENSTÅR å skape tillit og troverdighet i de demokratisk valgte organene, men gradvis går det riktig vei. Her har faktisk norsk UD og Stortinget spilt en viktig rolle. Mye penger er brukt til å lære politikerne grunnleggende regler for hvordan de skal drive et demokratisk samfunn. Vi er kommet lengst med kvinnene. Blant annet har vi kjørt Arbeiderpartiets «bøllekurs» for kvinnelige politikere.

Nå ser vi at flere våger å stille opp mot de korrupte ekstremistene. En delegasjon fra nasjonalforsamlingen er invitert til å hospitere på Stortinget til høsten.

Kvale roser blant andre stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl og Høyres Svein Ludvigsen for sin innsats.

- Det er viktig at innsatsen og pengebruken er målrettet og kontrollert.

Kvale bare fnyser av norske kommuner som har opprettet vennskapskommuner i Bosnia, og som tror pengene de sender nedover har noen effekt. Det blir bare nye private Audier av denne innsatsen. Det er flott at de vil hjelpe, men send pengene til seriøse organisasjoner.

- Landet har fått fem milliarder dollar i hjelp utenfra. Tunge organisasjoner har satt alt inn på å bringe landet videre. Det er ennå for tidlig å felle dommen, men hvis vi mislykkes her, hvorfor skulle vi da lykkes i Kosovo og andre «hot spots» på Balkan?

HÅP: 40 prosent av all infrastruktur ble ødelagt under krigen. Veier bruer, hus og fabrikker ble ødelagt. Men fem millioner dollar i hjelp utenfra har gjort underverker.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling