Økt konkurranse:  Boliglån i Statens pensjonskasse er ikke like attraktivt som det var. Foto: Finansavisen
Økt konkurranse: Boliglån i Statens pensjonskasse er ikke like attraktivt som det var. Foto: FinansavisenVis mer

Bråbrems for Statens pensjonskasse

Etterspørselen etter boliglån i Statens pensjonskasse er nær halvert etter at renten ble satt opp 1. mars, sammenlignet med samme periode i fjor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Finansavisen): Den eksplosive utlånsveksten i Statens pensjonskasse (SPK) de seneste par årene førte til at regjeringen i fjor høst varslet økt rentepåslag, slik at renten fra 1. mars økte fra 2,23 til 2,72 prosent.

Renteoppgangen, kombinert med at lånerentene i de private bankene går i motsatt retning, gjør at etterspørselen etter boliglån i SPK etter 1. mars har vært i kraftig fall.

- Nå mottar vi i snitt 371 søknader i uken, mens i samme periode i fjor mottok vi i snitt 669 søknader. Dette kan man trygt kalle en markant nedgang, sier kommunikasjonsdirektør Skjalg Engebø i SPK til Finansavisen.

Gevinsten ved å overføre boliglånet fra en privat bank til SPK er blitt halvert. Før 1. mars var rentedifferansen på rundt 1,5 prosentpoeng, eller 18.360 kroner spart i årlige renteutgifter etter skatt, gitt et lån på 1,7 millioner kroner. Med en rente på 2,72 prosent i SPK, er rentedifferansen på 0,7 prosentpoeng, noe som gir en rentebesparelse på 8.568 kroner.

Størst på boliglån i fjor I fjor steg boliglånsporteføljen til SPK fra 58 milliarder kroner til 84 milliarder — en utlånsvekst på 25 milliarder kroner, eller 43,5 prosent. Til sammenligning hadde DNB og Nordea en utlånsvekst innen boliglån på henholdsvis 14 og 3 milliarder kroner, noe som tilsvarte 2,4 og 1,4 prosent.

Pr. 30. juni er det totale utlånsvolumet i Statens pensjonskasse på 92,6 milliarder kroner, noe som er en oppgang på 6,5 prosent siden 1. mars. Til sammenligning var veksten på 14,2 prosent i samme periode i fjor. 6,5 prosent på fire måneder er fortsatt er skyhøyt over veksten resten av Bank-Norge opplever. Ifølge Engebø reflekterer derimot ikke tallene dagens situasjon.

- Veldig mange av de søknadene som er blitt behandlet i denne perioden er jo fra folk som søkte før 1. mars. Vi tror den trenden vi har sett etter 1. mars kommer til å forsterke seg utover året. Veksttakten i utlånsvolumet vil nok komme ytterligere ned, sier han.

Skapte misnøye Fjorårets sterke utlånsvekst i SPK irriterte bankene, som hadde økt marginene på boliglån for å rette seg etter Finansdepartmentets krav om økt egenkapital. Finans Norge-sjef Idar Kreutzer kalte situasjonen for «svært uheldig» og DNB-sjef Rune Bjerke sa at DNBs tapte markedsandeler i det norske boliglånsmarkedet i hovedsak skyldtes SPK.

- Det var et paradoks at Staten på den ene siden ønsket å begrense utlånsveksten og dermed påla bankene strengere kapitalkrav, og på den andre siden selv ledet an i utlånsveksten gjennom Husbanken og Statens pensjonskasse. Således er det gledelig at konkurransevilkårene nå er blitt likere, og at det gir utslag i lavere utlånsvekst i Statens pensjonskasse, sier Kreutzer og legger til:

- Vi ser det er tøff konkurranse om dagen om boliglånskundene, noe som er en situasjon vi ønsker velkommen. 

Flere nyheter Staten vil tette pensjonssmutthull
Eksplosjon i superlån til statlige ansatte
Erna arvet pensjonsbombe - som tikker og tikker