Les alle artikler Den usynlige trusselen

Ask, Gjerdrum (Dagbladet): Fra stua i boligfeltet Ingelstun ser ekteparet Bozena Rasmussen (72) og Tord Høivik (79) ut på en ravine – en bekkedal gravd ut av vannet. På den andre siden ligger nabofeltet Viervangen. Ravinen med en gangvei er dekket av snø som skinner i sola.

Lite minner om natta til 30. desember 2020, da dødsraset gikk:

Helikoptre svevet over et gjørmehav. Noen steinkast fra Ingelstun og Viervangen kjempet folk for livet. Ti mennesker døde.

Også hos ekteparet på Ingelstun gikk alarmen denne beksvarte natta.

- Vi ble vekket klokka seks, av naboer, forteller Tord.

Han og kona løp ut i all hast. Først fem uker senere kunne de flytte hjem.

- Vi var i sjokk fremdeles, sier Bozena.

Hjemkomsten

Bozena, som har polske røtter, er høylytt og energisk. Tord er mer lavmælt og smiler ofte, men ikke når han snakker om hjemkomsten.

- To dager etter at vi flyttet tilbake, begynte det å dunke og riste, forteller han.

Dunkingen kom fra gravearbeider lengst nord i ravinen, der boligfeltet Vestvang 2 bygges.

En aksjon er på gang blant naboer der oppe. De mener gravingen ble gjenopptatt for raskt etter dødsraset, uten at kommunen hadde kontroll og oversikt.

Tord og Bozena er enige med aksjonistene. Det som skjer der oppe, får dem til å tenke tilbake på sine egne konfrontasjoner med kommunen.

- Den overordnede styringen av prosjektene på Ask har store mangler, mener Tord.

Han snakker ut fra egen, bitter erfaring fra en annen utbygging, den på Viervangen rett overfor Ingelstun, lengst sør i den samme ravinen hvor det graves nå.

- Ingen byggetilllatelse

For noen år siden var mye av ravinen mellom Viervangen og Ingelstun dekket av trær og busker. Om våren var utsikten grønn og frodig.

Da Tord og Bozena en morgen i april 2016 ble måpende vitner til graving og hogst rett utenfor stuedøra, ble de rasende.

Det de ikke visste, var at tiltakene skjedde etter en sjokkoppdagelse fra kvikkleireeksperter i NGI. Ekspertene hadde funnet ut at kvikkleira i skråningene ned mot ravinen var mer ustabil enn tidligere antatt.

For å rette opp situasjonen ble det satt i gang med graving og oppfylling i ravinen - men på en måte som kommunen nå sier til Dagbladet var i strid med loven.

- Det finnes ingen byggetillatelse på dette her, sier nåværende kommunalsjef Berit Adriansen. Selv etter grundige søk har hun ikke funnet ut hvem som var oppdragsgiver.

Fullføres først nå

Det var akkurat dette Bozena hadde mistanke om, da hun som leder for en spontan naboaksjon våren 2016 protesterte mot ravine-arbeidene, men ble avvist uten at klagen ble realitetsbehandet i kommunen.

Like alvorlig er kanskje en annen side av saken: At oppfyllingstiltak som ifølge en NGI-rapport fra 2016 var nødvendige for å stabilisere området først nå er i ferd med å fullføres.

Det var disse tiltakene Bozena og Tord hørte da de flyttet hjem etter raset i romjula, og som fikk dem til å tenke på sin egen aksjon i 2016.

Nå avslører Dagbladet en byggeprosess på Viervangen hvor flere aktører tok snarveier, og kommunen manglet oversikt - i kvikkleiresonen på Ask.

Den ble avsluttet med at folk flyttet inn før sikringstiltakene var ferdigstilt.

2011: Ambisiøse mål

Ingelstun har vært Tord og Bozenas hjemsted siden 2009. Boligfeltet ble reist på 1990-tallet, av Asks mest profilerte boligutbygger, Odd Sæther. Ti år senere bygget han ut Nystulia – det boligfeltet som i romjula 2020 ble rammet av dødsraset.

Høsten 2011, før Nystulia ennå sto helt ferdig, ivret Sæther etter å komme i gang med enda et prosjekt. På Nystulias nabofelt Viervangen ville han bygge 24 leiligheter, fordelt på fire seksmannsboliger.

Når han var ferdig med sin del, skulle en annen utbygger ta neste fase, og bygge leiligheter i rekkehus.

Sammen med Nystulia i sørøst og Ingelstun i øst, skulle Viervangen danne et boligfelt-triangel - bygget av Sæther og hans samarbeidspartnere.

2012: Strakk strikken, ble tilgitt

Da kommunens detaljregulering for Viervangen sommeren 2012 lot vente på seg, ble Sæther utålmodig.

Den usynlige trusselen

TIPS OSS! Kryptert tips

• 

  Halldor Hustadnes

  91 60 04 70 hhu@dagbladet.no
• 

  Siri Gedde-Dahl

  97 52 51 18 sgd@dagbladet.no

Den 20. juni oppsøkte en ingeniør fra kommunen Viervangen. Han så at det ble gravd uten tillatelse, og utstedte fluksens en stoppordre. Sæther beklaget omgående.

- Her strakk jeg strikken litt lenger enn jeg skulle gjort, men det er helt uproblematisk og ufarlig. Det hadde i hvert fall ingenting med dette raset å gjøre, sier han i ettertid til Dagbladet.

Helomvending

På sensommeren fikk Sæther byggetillatelse, og snart gjorde kommunen helomvending:

I september skrev han som hadde slått alarm om ulovlig oppstart at arbeidene nå ble ansett som «innenfor reglene i plan- og bygningsloven».

- Min faglige vurdering er at det var ulovlige byggearbeider. Hva som lå bak at de senere kom til en annen konklusjon, kan være en misoppfatning av regelverket, sier nåværende kommunalsjef Berit Adriansen.

Også etter episoden i 2012 beholdt Sæther sitt gode forhold til kommunen.

- Jeg har aldri gjort noe av betydning som har vært utenfor lovverket, og jeg har samkjørt med kommunen i tretti år, sier han til Dagbladet.

2013-2015: Prosjektet omkalfatres

I 2013 sto Sæthers seksmannsboliger på Viervangen innflyttingsklare. Selskapet som skulle ta neste fase skrinla prosjektet i 2014, og boligutviklingsselskapet Pre Ask kom inn i stedet.

Pre Ask hyret inn flere av Sæthers samarbeidspartnere fra Ingelstun og Nystulia:

Arkitekt Atle Klungrehaug ble Pre Asks ansvarlige søker. Sæthers ekspert-forbindelse på kvikkleire, Norges Geotekniske Institutt (NGI) påtok seg ansvar for prosjektering (altså planlegging og beregning) av grunnarbeider og stabiliseringstiltak, og skulle dessuten kontrollere utførelsen.

Selv sier Sæther at han hjalp Pre Ask «en god del» med å «koordinere mot kommunen og hjelpe dem med å komme i gang», men at han ikke hadde noen rolle utover det.

Holdt tett om trangt rør

I stedet for rekkehus gikk Pre Ask for ti hus av den samme typen som Sæther hadde bygget, seksmannsboliger. Sommeren 2015 fikk Pre Ask kommunale tillatelser til å bygge og grave.

2015: Ga kontroll-fritak

På nabofeltet Ingelstun var nå Bozena og Trond godt etablert, i et hus med en koselig hageflekk. Etter seks år på Ask hadde tanken på mulige skred kommet i bakgrunnen, men den ble ikke helt borte.

- Når man vet at det har gått ras på ordførerens gård, og at tre arbeidere fra Litauen omkom i nabokommunen Sørum, tror jeg alle i Gjerdrum har hatt en bevissthet om kvikkleirefaren, sier Bozena.

Detaljene om nabofeltet Viervangen fikk hun ikke med seg – som at kommunen sommeren 2015 ga utbyggeren fritak for et krav i loven om uavhengig kontroll med prosjekteringen av grunnforholdene.

Begrunnelsen var at området allerede var bearbeidet.

- Skråningen for bratt

Så viste det seg at det likevel ikke var så trygt som antatt:

«Geologene mener at skråningen nord for hus 10 er for bratt», skrev ansvarlig søker Atle Klungrehaug til kommunen sist i august 2015. Da var to andre hus allerede gravd ut.

Så gnistregn da raset gikk

Han skrev at skråningen ved hus 10 var «utenfor vårt felt», men «viktig for en helhetlig stabilitet i feltet». For å øke sikkerheten hadde NGI anbefalt å heve elva og gangveien.

I oktober 2015 fortalte Klungrehaug kommunen at NGI nå mente at ravinen nordover mot Vestvang måtte undersøkes bedre. Hus nummer ti måtte utsettes til våren, i påvente av en rapport fra NGI.

Senere, da rapporten var klar, skulle den føre til store ringvirkninger – og gi naboene en kalddusj.

2016: Heftig morgen-sammenstøt

En morgen først i april 2016 kikket Bozena ut av vinduet hjemme. Det hun så fikk henne til å dra på seg ytterklærne og marsjere ned i bekkedalen.

- Svære maskiner kuttet ned trærne. Maskinføreren sa at han hadde tillatelse, men at han ikke hadde den med seg, forteller hun.

Etter en heftig diskusjon med maskinføreren var hun så opprørt at hun ringte til kommunen og klaget.

Neste dag sto en «delegasjon» utenfor døra: Kommunens daværende kommunalsjef Kai Øverland og en annen fra kommunen, pluss Odd Sæther og maskinføreren.

-«Hva er dette», spurte jeg. «Møtet må jo være med sameiet og styret, og så må vi ha et referat», forteller Bozena.

Hendelsen ga støtet til Aksjon Sikkerhet Ingelstun, hvor Bozena ble leder.

Voksende bekymring

Under møter på rådhuset de neste ukene ba aksjonistene om å få se de tillatelsene som fantes, men fikk ikke dokumentasjon de var fornøyde med.

Lydopptak som Bozena gjorde dokumenterer at det ble opphetet – så hett at kommunens Kai Øverland ved en anledning måtte ta en time-out.

- Dette orker jeg ikke, utbrøt han, og tok et avbrekk fra møtet.

Da aksjonistene på et av møtene fikk utlevert NGIs rapport, ble de for alvor bekymret.

Utløste ras - kan bli bøtelagt

«Stabiliserende tiltak er nødvendig», sto det om to av husene på Viervangen, hus 5 og 10. Rapporten var datert 25. februar. Da hadde det i månedsvis blitt bygget og gravd på feltet.

I ettertid mener kommunalsjef Berit Adriansen at dette var greit, fordi det ennå ikke var gitt igangsettingstillatelse for de to husene hvor lokalstabiliteten var for dårlig.

Klagen avvist

I rapporten fra februar 2016 hevet NGI skredfareklassen for området fra «lav» til «middels». NGI mente at en motfylling i ravinen på opp mot 15000 kubikkmeter over en lengde på 500 meter var nødvendig for å få god nok områdestabilitet.

Den våren sendte Bozena flere klageskriv.

Hun klaget på arbeid uten tillatelse utenfor reguleringsplanen, og mente at sikringstiltakene som NGI anbefalte ville gi irreversible forandringer og få så stort omfang at det krevde en ny byggesak, ny reguleringsplan og nye nabovarsler.

Både kommunen og Fylkesmannen avviste klagen, uten realitetsbehandling. Begrunnelsen var at den angivelig gjaldt rammetillatelsen fra 2015 og at klagefristen dermed var utløpt.

Det hjalp ikke at aksjonen presiserte at klagen gjaldt grave- og oppfyllingsarbeidene som begynte etter at NGIs rapport fra februar 2016 var klar.

I mellomtida fortsatte ravine-arbeidene. Et bilde viser at det ble gravd helt opp til et pumpehus for kloakk som sto ovenfor Tords og Bozenas bolig – langt utenfor reguleringsplanen for Viervangen.

Brukstillatelse - i tredje forsøk

Selve boligprosjektet på Viervangen sto nå nesten ferdig. Høsten 2016 søkte Pre Asks ansvarlige søker Atle Klungrehaug om midlertidig brukstillatelse for to av husene, nummer 5 og 7.

Han måtte prøve tre ganger før kommunen sa ja.

Første søknad ble innsendt sist i september 2016. Som ett av tre punkter under «Gjenstående arbeider fram mot ferdigattest», hadde han skrevet at «Avslutning av områdesikring» gjensto.

Kristian fant den døde i raset

Han sendte søknad nummer to klokka 09.59 den 13. oktober. Da var punktet om at områdesikring ikke var ferdig fortsatt med. I en følge-epost utdypet han at ravinen skulle sikres «i fellesskap av flere grunneiere», og at det dessuten gjensto en mindre oppfylling med lettere masser ved hus 5.

Det siste viser ikke til såkalt områdestabilitet, men til lokal stabilisering ved hus 5.

I en e-post sju minutter senere, skrev han at de lettere massene nå var på plass, og at hus 5 var sikret. Og et par timer senere, i den tredje versjonen av søknaden, var også punktet om at «Avslutning av områdesikring» gjensto fjernet. Da ga kommunen midlertidig brukstillatelse.

Men verken område- eller lokalsikringen var ferdig da.

Avviser press

Dagbladet har spurt Klungrehaug hvorfor han strøk dette punktet, og om kommunen ba ham gjøre det. Han svarer at han ikke husker, men at «tilfeldig kommunikasjon» sannsynligvis ligger bak.

Berit Adriansen avviser at kommunen la press på ham for å stryke punktet om områdesikring.

Hun skriver at områdesikring for Viervangen var del av et helhetlig tiltak for såkalt «global stabilitet» for alle omkringliggende utbyggingsområder, og at siste ledd av denne områdesikringen skjer nå i 2021.

«Det er dette Klungrehaug refererer til. Kravet til lokal stabilitet for Bygg 5 og 7 var imidlertid ivaretatt tilstrekkelig til at midlertidig brukstillatelse kunne gis. Dette er med andre ord to forskjellige forhold», skriver Adriansen til Dagbladet.

Hun går ikke inn på om kommunen burde stilt spørsmål ved at «lettere masser» ifølge Klungrehaugs eposter først manglet og deretter – bare sju minutter senere – var på plass.

Senere skulle det dukke opp saksdokumenter som viser at heller ikke lokalstabiliteten var ferdig da brukstillatelse ble gitt for hus 5.

Mars 2017: Fortsatt ikke ferdig

Høsten 2016 flyttet huskjøperne inn i hus 5. Den 24. mars 2017 fikk også hus 10 midlertidig brukstillatelse, og folk begynte å flytte inn der også.

Det var all grunn til å tro at det som hadde med skredsikring å gjøre for lengst var i orden.

Men i september 2018 ble et viktig dokument sendt inn til kommunen, som vedlegg til en søknad om ferdigattest for veg, vann og avløp (VVA) på Viervangen.

Dokumentet var en kontrollerklæring fra NGI, datert 20. mars 2017. I erklæringen skrev NGI at sikring av skråningen ved hus 10 og hus 5 – husene ytterst mot ravinen – fortsatt ikke var ferdig.

Dette var fire dager før hus 10 fikk midlertidig brukstillatelse, og fem måneder etter at folk flyttet inn i hus 5.

«Sikring av skråning mot ravine ved Hus 10 for å sikre lokalstabiliteten er i stor grad utført, men arbeidene i skråningen ned mot ravinen er ikke helt ferdigstilt (dette gjelder også lengre sør ved Hus 5). Stabiliteten anses akseptabel forutsatt at arbeidet fullføres fortløpende», skrev NGI.

Erklæringen var sendt Klungrehaug i 2017, som en del av boligprosjektet, men da kommunen fikk den i 2018, ble den brukt som dokumentasjon i veg, vann og avløpsprosjektet.

Vil ikke spekulere

Ifølge Adriansen skulle denne kontrollerklæringen ha vært vedlagt søknaden om midlertidig brukstillatelse for Hus 10 i 2017, med angitt tid for når arbeidene for å oppnå lokal stabilitet skulle være ferdigstilt.

Hun vil ikke «spekulere» i om kommunen ville ha gitt midlertidig brukstillatelse for hus 10 hvis kontrollerklæringen hadde blitt sendt inn.

Opplysningene om hus 5 i erklæringen fra mars 2017 bekreftes av en annen kontrollerklæring, datert 23. september 2016. Denne fikk Dagbladet fra NGI i forrige uke. Også der står det at sikring av lokalstabiliteten ved Hus 5 ikke var ferdigstilt, og at stabiliteten var «akseptabel forutsatt at arbeidet fullføres løpende».

På Dagbladets forespørsel har verken kommunen eller Klungrehaug kunnet framskaffe kontrollerklæringen fra september 2016. Klungrehaug avviser at kommunen ga brukstillatelser på sviktende grunnlag.

- Vi hadde veldig tett kommunikasjon, sier han.

Ukjent for boligsameiet

Daværende styreleder i sameiet Viervangen, Geir Havenstrøm, flyttet inn i hus 10 i april 2017.

Selv om han flere ganger våren 2017 ba kommunen om dokumentasjon på geotekniske arbeider – altså slikt som handler om kvikkleireforhold og grunnstabilitet – hadde han ikke fått tilgang til kontrollerklæringen fra mars 2017 før Dagbladet nylig ringte ham.

Han forklarer at hensikten med henvendelsene i 2017 var å forsikre seg om at utbygger hadde gjort det han skulle for å sikre stabiliteten ved hus 5 og 10, innen garantifristens utløp.

«Vi oppfattet at gjenstående arbeid (som pågikk et par uker etter vi flyttet inn) var mer av ferdigstilling av toppdekke og kantstein, og ikke hadde noe med skredsikring å gjøre», skriver Havenstrøm til Dagbladet. Slik oppfatter han det fortsatt.

Dagbladet har vært i kontakt med beboere i de fleste leilighetene i hus 5. De avslår å kommentere og henviser til Geir Havenstrøm.

Geologi-professor Helge Hellevang ved Universitetet i Oslo synes det er vanskelig å lese ut fra kontrollerklæringene akkurat hva som gjensto.

- Men slik jeg leser det var selve stabiliseringsarbeidet nedenfor hus 10 ikke ferdig, og da er det ikke klart for innflytting, sier Hellevang, som sier dette om de midlertidige brukstillatelsene fra oktober 2016 og mars 2017:

- Jeg mener at dette var uforsvarlig.

Krever byggestans nå

Fortsatt ikke fullført

Odd Sæther sier til Dagbladet at ravineoppfyllingen som begynte i 2016, stoppet opp da en grunneier nord for Viervangen sa nei. Det bekrefter denne grunnereien overfor Dagbladet.

Dermed gjensto fortsatt sikringsarbeider lenger nord i ravinen - arbeider som ifølge NGIs rapport fra februar 2016 var nødvendige for å oppnå god nok områdestabilitet.

Adriansen sier at disse tiltakene først ferdigstilles nå, i forbindelse med Vestvang 2-utbyggingen. Det var disse arbeidene, som ble påbegynt i november 2020, ekteparet Bozena og Tord på Ingelstun hørte da de i vinter flyttet hjem etter skred-evakueringen.

Adriansen sier at hun ikke har grunnlag for å mene at det var utrygt å vente så lenge med tiltakene for områdestabilitet:

- NGI har jo avgitt kontrollerklæringer, og det var søkt om midlertidige bruksattester og ferdigattester for husene, basert på at sikkerheten var tilstrekkelig ivaretatt, sier hun.

NGI: «Liten skredfare»

NGI toner i dag ned konklusjonene om for dårlig områdestabilitet i sin egen rapport fra 2016. Selskapet viser til en rapport fra 1970-tallet, som de senere ble oppmerksom på, om oppfyllinger i området.

«Altså var områdestabiliteten enda bedre enn vi da vurderte», skriver kommunikasjonssjef Øydis Ulrikke Castberg. Hun skriver også at NGI ikke har vært involvert i sikringstiltak lenger oppe i ravinen enn Viervangen.

Slo alarm etter dette

«De naturlige skråningene uten tiltak har fortsatt ikke høy beregningsmessig sikkerhet, men de vurderes ikke som kritiske for skredutløsning, når man legger til grunn den forbedring som reelt sett har skjedd», skriver Castberg.

Hun skriver at NGI mener at det er «liten skredfare ved Viervangen og Ingelstun».

Flere oppdragsgivere

Om arbeidene med oppfylling og en gangvei i ravinen fra og med 2016, som kommunen mener var ulovlige, er fortsatt mye uklart. Et møtereferat fra februar det året viser at kommunen diskuterte NGIs anbefalinger med flere grunneiere. Så skjedde mye uformelt.

Daværende kommunalsjef Kai Øverland sier han «mest sannsynlig» fikk vite om arbeid utenfor reguleringsplanen via naboaksjonen som Bozena Rasmussen ledet. Han sier at han da ga Klungrehaug eller Sæther en muntlig reprimande – noe de to utbyggerne ikke husker.

Maskinføreren som fylte opp i ravinen oppgir til Dagbladet at kommunen, Pre Ask og Odd Sæther var oppdragsgivere, og at tillatelser ligger under «vann og avløp-godkjennelse og terrengarbeid for Nystulia og Viervangen». Pre Ask avviser å ha gått utenfor reguleringsplanen.

Klungrehaug sier at han tegnet gangveien etter avtale med kommunen, men vet ikke om den ble bygget i samsvar med tegningene. Ifølge Sæther var gangveien et krav fra kommunen, og et fellesprosjekt mellom ham og andre. Ellers husker han ikke detaljene, men sier at det var tillatelser til alt.

- Som å gå på en vannseng

Geir Havenstrøm i Sameiet Viervangen forteller at en kommuneansatt ga ham «OK» til å få gangveien provisorisk forlenget cirka 50 meter nordover i 2018, og koble den til en eksisterende veistump. Dette bekrefter den kommuneansatte.

Gir naboaksjonen rett

Fem år etter at Aksjon Sikkerhet Ingelstun krevde byggestans og ny byggesaksbehandling etter å ha våknet til at det ble gravet i ravinen, gir Gjerdrums kommunalsjef dem rett i det meste:

- Det burde ha vært utsendt et pålegg om stans, og krav om at utbygger skulle sende inn en søknad, sier Berit Adriansen. Hun mener aksjonens klage burde vært behandlet som en bekymringsmelding.

Likevel mener hun at avvisningen av klagen var korrekt – fordi kommunen ikke hadde gitt noen tillatelse som naboaksjonen kunne klage på.

- Jeg synes det er rimelig at Gjerdrum kommune gir oss i aksjonen en skriftlig unnskyldning, sier Tord Høivik. Kona hans tenker mest på dem som skal bo på Ask i framtida.

- Hvem ønsker å flytte hit, hvis de ikke kan stole på kommunen? spør hun.

Den usynlige trusselen

TIPS OSS! Kryptert tips

• 

  Halldor Hustadnes

  91 60 04 70 hhu@dagbladet.no
• 

  Siri Gedde-Dahl

  97 52 51 18 sgd@dagbladet.no