Politihøgskolen:

Bråk rundt «narkostilling»

To fagforeninger har protestert på utlysningen av en fast stilling som lærer i et narkotikafag. De mener Politihøgskolen ikke henger med i tida, men skolen nekter å snu.

GA BESKJED: Norsk Tjenestemannslag og Forskerforbundet har i møter med Politihøgskolen protestert på utlysningen av den nye stillingen. Foto: Terje Pedersen / NTB
GA BESKJED: Norsk Tjenestemannslag og Forskerforbundet har i møter med Politihøgskolen protestert på utlysningen av den nye stillingen. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Vi mener det er viktig at stillingen forankres tydeligere i samfunnsutviklingen. Den må være et frampek og ikke gå bakover.

Det sier tillitsvalgt Lillis Rabbing for Forskerforbundet ved Politihøgskolen (PHS) til Dagbladet om den nye stillingsutlysningen.

Skolen skal ansette en politiinspektør innenfor fagområdet rusmidler og doping, som knytter seg til nettstudiet «Tegn og symptomer på bruk av narkotika og andre rusmidler».

Rusfeltet har fått mye oppmerksomhet det siste året, og det har skjedd store endringer i hvordan politiet skal håndtere narkotikasaker. Nylig kom det ferske retningslinjer fra Riksadvokaten om at rusavhengige ikke lenger skal straffes for mindre doser narkotika til eget bruk.

Rabbing mener derfor stillingen burde ha vært satt på vent.

- Da kunne man ha sørget for at stillingen gjenspeiler de nye retningslinjene, og vist at man har hengt med i tida.

Skolen forsvarer valget om å lyse ut stillingen. Les svaret lenger ned i saken.

- Utelukker et stort fagmiljø

«Formålet med studiet er å bidra til bedre kunnskap om rusgivende stoffers egenskaper og hvordan disse påvirker personers atferd og reaksjoner», skriver Politihøgskolen om faget på sine hjemmesider.

Likevel godtar Politihøgskolen bare søkere som er politiutdannet.

Det stilles heller ikke krav om forskningskompetanse, med det kreves blant annet «erfaring fra operativ narkotikabekjempelse, skjulte etterforskingsmetoder og/eller etterretning».

Det reagerer Rabbing på.

- Ved å kreve politiutdanning utelukker man et stort fagmiljø og får ikke vurdert det som kunne ha vært aktuelle søkere. Vi mener det er uheldig, sier hun.

Hun påpeker samtidig at den som har jobben like gjerne kunne hatt en samfunnsvitenskapelig eller medisinsk bakgrunn, og dermed trolig vil kunne ha «en bredere innfallsvinkel og nedslagsfelt på tematikken».

- Den som får jobben bør ha vitenskapelig kompetanse for å gjøre noen vurderinger.

Kritiserer fagligheten

I et møte tidligere i år protesterte også Norsk Tjenestemannslags (NTL) ved Politihøgskolen mot stillingsutlysningen.

De stiller særlig spørsmål ved fagligheten til emnet.

Lektor og tillitsvalgt Åsmund Birkeland viser til at pensumet består av ikke-faglige tekster som instrukser og regelverk.

- Det eneste faglige de har er ei bok fra 2014. Den har få referanser og vitenskapelige kilder, og rommer flere påstander som er både generaliserende og synsete, sier Birkeland, som mener emnet burde ha vært evaluert før stillingen ble lyst ut.

PÅ PENSUM: I boka «Tegn og symptomer på misbruk av narkotika eller andre rusmidler» listes blant annet dårlig personlig hygiene og slurvete/skitten påkledning som tegn på rusbruk. Det er generaliserende, mener tillitsvalgt Åsmund Birkeland.
PÅ PENSUM: I boka «Tegn og symptomer på misbruk av narkotika eller andre rusmidler» listes blant annet dårlig personlig hygiene og slurvete/skitten påkledning som tegn på rusbruk. Det er generaliserende, mener tillitsvalgt Åsmund Birkeland. Vis mer

Ønsker gjennomgang

Denne våren konkluderte Riksadvokaten med at deler av politiets ransakelsespraksis i narkotikasaker har vært preget av systematiske feil og mangler.

Birkeland mener Politihøgskolen burde ha vurdert stillingen i lys av dette.

- Det kan tyde på at faget «Tegn og symptomer» har vært en viktig del av praksisen hvor politiet har skaffet seg skjellig grunn til mistanke, og deretter gått videre til ransaking av telefon, kropp og bopel.

Etter Birkelands syn vil Riksadvokatens presisering innebære at politiets generelle fokus på bruk av ulovlige rusmidler vil bli kraftig redusert.

Derfor mener han PHS må vurdere om de i det hele tatt skal prioritere å bruke ressurser på faget.

KRITISK: Åsmund Birkeland er høgskolelektor og tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag ved Politihøgskolen. Foto: Caisa Hagfors / Dagbladet
KRITISK: Åsmund Birkeland er høgskolelektor og tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag ved Politihøgskolen. Foto: Caisa Hagfors / Dagbladet Vis mer

- «Tegn og symptomer»-studiet har som hensikt å øke politiets evne til å underbygge eller avkrefte mistanke om bruk av ulovlige rusmidler, og etablere skjellig grunn til mistanke. Den store ressursbruken i politiet til denne virksomheten blir etter hvert vanskelig å forsvare.

Politiets Fellesforbund: - Helt urimelig

Politiets Fellesforbund stiller seg ikke bak kritikken, og stiller heller spørsmål ved Forskerforbundets innvending på manglende krav til forskningskompetanse.

- Den som ansettes skal utvikle utdanninger innenfor et fagområde som er relevant for politiet - ikke forske på tematikken. Ved å kreve doktorgrad vil man vel også utelukke svært mange aktuelle og kvalifiserte søkere, sier lokallagsleder Rune Christian Johnsen for Politiets Fellesforbund ved PHS.

De som har gjennomført bachelorutdanningen og har hatt politipraksis bør ha gode forutsetninger for å søke en slik stilling, mener Johnsen.

- NTL argumenterer for at Politihøgskolen bør ansette en professor. En sentral oppgave for en professor er å utføre og formidle forskning. Det er helt urimelig til stillingen det er snakk om, og vil være diskvalifiserende for langt flere enn kravet om politifaglig bakgrunn.

IKKE ENIG: Politiets fellesforbund representerer rundt 17 000 politiansatte. Foto: Gorm Kallestad / NTB
IKKE ENIG: Politiets fellesforbund representerer rundt 17 000 politiansatte. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer

Birkeland understreker imidlertid, på vegne av NTL på Politihøgskolen, at det aldri vært snakk om å ekskludere søkere med politibakgrunn, men at en slik utslysning ikke kan være forbeholdt politifolk alene.

Han står fast ved at NTL aldri har fremsatt et krav om at det ansettes en med doktorgrad eller professorkompetanse.

- NTL mener også at «Tegn og symptomer»-faget vil miste sin relevans etter Riksadvokatens siste instruks til politiet. Hva mener dere om det?

- Den offentlige debatten om dette viser vel at dette er høyst diskutabelt? Her er det åpenbare uenigheter mellom politikere, jurister og fagmiljøer innenfor rusfeltet. Det ligger i sakens natur at den som trer inn i stillingen er oppmerksom på samfunnsdebatten og de til enhver tid gjeldende retningslinjer, svarer Johnsen.

PHS: - En fordel

Politihøgskolen står på sin side fast ved at det var riktig vurdering å kreve politifaglig kompetanse, blant annet fordi stillingen vil bli sentral i et nytt fagmiljø.

Det vil bestå av fagutvikling innen etterretning og etterforskning innenfor skjulte etterforskningsmetoder, forklarer avdelingsdirektør for Etter- og videreutdanning, Kjell Eirik Mortensen.

- Dette fagmiljøet vil være en revidert satsing på fagfeltet organisert, alvorlig og grenseløs kriminalitet.

UENIG: Avdelingsdirektør ved Politihøgskolen, Kjell Erik Mortensen, er ikke enig med NTL og Forskerforbundet i at de burde ha vurdert søkere fra andre fagområder. Foto: Politihøgskolen
UENIG: Avdelingsdirektør ved Politihøgskolen, Kjell Erik Mortensen, er ikke enig med NTL og Forskerforbundet i at de burde ha vurdert søkere fra andre fagområder. Foto: Politihøgskolen Vis mer

Dessuten, påpeker avdelingsdirektøren, møter politiet utfordringer relatert til rus i forbindelse med ordensoppdrag, straffesaker, forvaltningsarbeid og trafikktjeneste.

- Vi mener derfor at det er en fordel at framtidig faglærer på området innehar praktisk kompetanse fra et eller flere at de nevnte felt.

Mortensen viser til at den som får stillingen skal innhente forskningsbasert kunnskap fra andre relevante fagmiljøer.

- Ikke et studie om ruspolitikk

På spørsmål om Tegn og symptomer-faget er oppdatert i henhold til samfunnsutviklingen på rusfeltet, svarer avdelingsdirektøren at faget nylig er revidert.

- Det er ikke et studie om ruspolitikk. Nye føringer og endringer i lovverk vil bli innlemmet i studiet.

Når det gjelder kritikken til NTL, om at faget vil bli mindre relevant etter Riksadvokatens nye instruks, sier Mortensen:

- Vi mener at politiet fortsatt trenger kunnskap om hvordan rus påvirker mennesker. Hver studiegjennomføring gjennomgår en evaluering, og tilbudet får gjennomgående gode tilbakemeldinger fra de som har gjennomført studiet.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer