Brannfeller ikke sikret

350 veitunneler er isolert med brannfarlig PE-skum. Men bare Vålerengtunnelen i Oslo blir sikret med betong. I resten av tunnelene må bilistene nøye seg med brannslokkingsapparater, nødtelefoner og varsellys.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ikke prioritert

Fra Vegvesenet sentralt er det planlagt å sette av bare 60 millioner kroner i året til tunnelsikring.

I tillegg kan det finnes noe penger til lokale utbedringer, sier Norstrøm:

- Men vi er nødt til å gjøre noen valg, og da har vi ikke prioritert PE-skummet. Vi prioriterer å utstyre tunnelene med brannslokkingsapparater og nødtelefoner. Apparatene står i skap, og brannvesenet blir varslet om de åpnes. Nødtelefonene hjelper oss å få vite hvor folk er. I tillegg setter vi opp røde varsellys ved åpningene.

Farlig i Oslo

Vålerengtunnelen er likevel regnet som så farlig at den blir sikret med betong.

Tunnelene har 90 prosent PE-skum, samtidig som det kjører nesten 55000 biler gjennom dem i døgnet.

Det sørgående løpet er nå stengt for reparasjoner, og gjenåpnes først i november. I løpet av neste år skal også det nordgående løpet være ferdig.

Sprinkleranlegget i Vålerengtunnelen, som har vært rettet mot skummet, blir dermed overflødig.

Men i Fløyfjelltunnelen i Bergen vil et tilsvarende sprinkleranlegg fortsatt være eneste sikring av PE-skummet:

- I et land med frost er dette selvsagt en nødløsning. Det er heller ikke aktuelt å sette opp flere anlegg andre steder, sier senioringeniør Erik Norstrøm i Vegdirektoratet.