BRANNVESENET: Trond Busterud, leder av Brannforbundet i Delta, er bekymret for de ansattes sikkerhet. Han forteller at ansatte i brannvesenet rundt om i landet opplever å må gjøre mer for de to andre nødetatene ambulanse og politi på grunn av dårlig responstid. Foto: Privat
BRANNVESENET: Trond Busterud, leder av Brannforbundet i Delta, er bekymret for de ansattes sikkerhet. Han forteller at ansatte i brannvesenet rundt om i landet opplever å må gjøre mer for de to andre nødetatene ambulanse og politi på grunn av dårlig responstid. Foto: PrivatVis mer

Justisministeren: - Det har dessverre vært en problemstilling i mange tiår.

Brannvesenet må sikre åsted, ta bilder for politiet og redde liv i trafikkulykker: - En skremmende utvikling

Lederen for brannvesenets yrkesorganisasjon mener flere brannansatte må gjøre jobben til de andre nødetatene på grunn av dårlig responstid.

(Dagbladet): Når ansatte i brann- og redningsetatene rundt om i Norge blir kalt ut på en hendelse, kan de måtte vente seg å gjøre hva som helst.

Trond Busterud, leder i Brannforbundet i Delta, sier at ansatte de siste årene har vært nødt til å gjøre mer for andre etater.

Det bekymrer ham.

- Det har skjedd flere ganger at brannvesenet har måttet rydde opp etter trafikkulykker for politiet, ta bilder på vegne av politiet, drive med førstehjelp og ta gjenopplivning på folk på vegne av ambulansetjenesten. Rett og slett for at politiet avlyser eller nedprioriterer oppdraget eller fordi ambulansetjenesten kommer etter oss, sier Busterud, til Dagbladet.

Dårligere responstid

Det er særlig når det kommer til helsebiten at ansatte opplever at de måtte gjøre mer, ifølge organisasjonsleder Busterud, som er leder for 1400 medlemmer.

Årsaken er at ambulansen kommer seint på plass.

Ifølge BRIS (Brannvesenets rapporteringssystem) skjedde det i bare tre prosent av utrykningene i 2016 at to eller flere nødetater kom samtidig. I 48 prosent av utrykningene kom brannvesenet først fram.

Det er ikke etablert nasjonale krav til responstid for ambulansetjenesten, men Stortinget vedtok i 2000 veiledende responstider for akuttoppdrag:

  • I byer og tettsteder skal ambulansen være fremme på hendelsesstedet innen 12 minutter i 90 prosent av de akutte hendelsene.
  • I grisgrendte strøk skal ambulansen være fremme på hendelsesstedet innen 25 minutter i 90 prosent av de akutte hendelsene.

Men ifølge Helse-Norges fylkesoversikt var det svært få steder i landet i 2016 ambulansen kom fram innen 12 minutter i tettbygd strøk. Statistikken er imidlertid bedre i grisgrendte strøk, ifølge tallene.

Ifølge tall fra BRIS som Dagbladet har hentet inn, har den gjennomsnittlige responstida til brannvesenet nasjonalt så langt i år vært 13 minutter og sju sekunder. Det er tre sekunder bedre enn i hele 2016.

Samarbeider gjerne, men ...

Trond Busterud i Brannforbundet sier at brannvesenet gjerne samarbeider med de andre etatene, og at førstehjelp og gjenopplivning er naturlige oppgaver for brannvesenet i påvente av ambulansen.

Men bekymringen til organisasjonslederen er at brannvesenets faktiske arbeidsoppgaver ikke blir utført tidlig nok, siden mannskapene ofte, og for lenge, blir alene på skadestedet.

- Det er forskriftsfastsatt at vi skal være til stede over hele landet. Men vi er også stort sett minimumsbemannet over hele landet. Vi er ikke dimensjonert for å gjøre andre oppgaver for de andre etatene. Gjør vi det, kan det gå ut over sikkerheten til de ansatte eller at de ikke kommer raskere i gang med det de skal gjøre. Det er for så vidt ikke noe nytt at vi kommer først og at vi ofte står alene. Det er sånn det har blitt, sier han.

Lederen av yrkesorganisasjonen sier at brannansatte opplever å bli brukt av ambulansetjenesten og at de lener seg for mye på brannansatte.

- Brannvesenet har lokal tilstedeværelse, men vi har hele tida vært tydelig på at det er et supplement å kunne for eksempel ha en hjertestarter i bilen. Noen steder har helseforetakene plassert ambulansetjenesten lenger unna og hviler seg for mye på oss. Vi er helt avhengig av at ambulansen kommer raskt på stedet. Ambulansene får flere oppdrag og færre biler. Det er en skremmende utvikling, sier Trond Busterud og fortsetter:

- Det er en av tusen forskjellige ting som kan skje med folk. Vi har ikke utstyr eller kompetanse til å gjøre de 999 andre tingene.

Trond Busterud sier at beredskapen imidlertid har blitt mer effektiv etter at det nye nødnettet kom på plass, en felles kommunikasjonskanal mellom brann, politi og ambulanse.

- Vi snakker med politi og ambulanse før vi er på skadestedet. Sånn sett har beredskapen blitt mer effektiv. Det nye nødnettet er godt verktøy, men det hjelper lite dersom ambulanse flyttes lenger unna, sier Busterud.

Seinest fredag forrige uke måtte brannvesenet i Nord-Trøndelag ta bilde av en trafikkulykke på vegne av politiet, skrev Namdalsavisa mandag. Dagbladet har vært i kontakt med politiet i Trøndelag, som bekrefter saken. De forteller at de måtte avlyse oppdraget fordi det viste seg å være en utforkjøring med mindre personskade, og at de prioriterte å gjøre andre ting, blant annet på grunn av avstanden. Håvard Bye i Brann Midt sier til Dagbladet at de har et godt og tett samarbeid med politiet, og at et hender at de av og til må jobbe på vegne av politiet.

Et annet eksempel er fra tidligere i sommer, da brannvesenet i Finnmarks-tettstedet Nauvsvåg måtte få kontroll på en mann som kom med trusler og knuste ruter. Politiet kom på stedet først 14 timer seinere.

Frykter for pasientenes liv

Ola Yttre, lederen av Ambulanseforbundet i Delta, forteller at det er riktig at ambulansen kommer seinere på plass i ulykker, og at brannvesenet må gjøre mer for dem.

- Brannvesenet er ikke helsepersonell. De er opplært til å sette i gang en hjertestarter, men det stopper der. Du kan holde et hjerte i gang, men kroppen til pasienten må holdes i live også, sier Yttre.

Ifølge Ambulanseforum, som refererer til Statistisk sentralbyrå (SSB), har det på tolv år blitt 81 færre ambulansebiler i landet, mens oppdragsmengden har økt med over 200 000.

- Når man kutter antall biler, men antall oppdrag og lengden på antall oppdrag går opp, skjønner man at det kan få store konsekvenser. Det er en alvorlig utvikling, og vi frykter for pasientenes liv, sier Yttre.

Han sier at man ikke kan ha en ambulanse på hvert hjørne i Norge, men sier at ambulansenes responstid burde ha vært lovfestet for å hindre at flere ambulanser forsvinner.

- Vi har god beredskap

Dagbladet har lagt fram påstandene til Trond Busterud i Brannforbundet overfor Helse - og omsorgsdepartementet. Statssekretær Frode Hestnes skriver i en e-post til Dagbladet at Norge har en god akuttmedisinsk beredskap i Norge.

- Tall fra OECD viser at norske resultater er i toppklasse i verden når det gjelder behandling av akutt hjerteinfarkt og hjerneslag. Det tyder på en velfungerende akuttkjede. SSBs tall viser at det er blitt færre ambulanser, men det er viktig å se utviklingen opp mot de andre tiltakene som helseforetakene har satt i verk for å bruke ambulanseressursene bedre, skriver Hestnes.

Statssekretæren skriver at etableringen av helsesekspresser og egne syketransportbiler frigir akuttambulansene fra mange transportoppdrag.

- Når det haster, står det om minutter. Dette er grunnen til at vi har satt i gang en nasjonal dugnad for å gjøre flere til livreddere. Både helsemyndigheter, frivillige og ideelle organisasjoner og fagfolk deltar i dugnaden for å øke kunnskapen om livreddende førstehjelp blant voksne, barn og unge, skriver Frode Hestnes.

Han skriver videre at målet er at flere av oss skal lære tidligere tegn på hjerneslag og hjertestans, og at flere skal flere skal lære seg livreddende førstehjelp og ringe 113 når det står om liv.

- I en del tilfeller er det akutthjelpere - som brannmenn - som er først på stedet. Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap lager nå en veileder om akutthjelperfunksjonen, og som vil tydeliggjøre akutthjelperfunksjonen og hvilke akutte tilstander de skal rykke ut på.

- Ingen vrangvilje

Leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, sier at politiet har fått en rekke henvendelser der politiet kommer sist på et åsted, men burde ha kommet tidligere.

- De to andre etatene gir et klart uttrykk for at de må gjøre polititjeneste på stedet. Dette er ingen vrangvilje fra norsk politi, men en konsekvens av at det er for dårlig bemanning, få ressurser som fører til at man må prioritere beinhardt, sier Bolstad.

Ifølge politiet innførte de kravene til responstid i 2016, bortsett fra i Møre og Romsdal.

Forbundslederen sier at det er for tidlig å si om politireformens resultater, men sier at store avstander flere steder i landet skaper utfordringer.

- Sentralisering fører til man det blir færre steder med politi. Å legge ned mange lensmannskontor fører til et mer mobilt politi, men i deler av landet blir det færre politi, sier Sigve Bolstad.

Amundsen: - Vi styrker politiet

Justis - og beredskapsminister Per-Willy Amundsen uttalelser seg i en e-post i Dagbladet, og sier at Nærpolitireformen skal sikre et tilstedeværende politi over hele landet og å nå målet om to politibetjenter per tusen innbygger i løpet av 2020.

- Brannvesenet er i utgangspunktet ikke forpliktet til, og har i mange tilfeller heller ikke forutsetninger for, å rykke ut for å ivareta rene politioppgaver. Vi er ikke kjent med at det har vært noen vesentlig økning av tilfeller hvor brann- og redningstjenesten har måtte gripe inn i volds- og ulykkessituasjoner fordi politiet ikke ankommer stedet først, sammenlignet med tidligere år. Dette har dessverre vært en problemstilling i flere tiår. Regjeringens historiske satsing på politiet vil gi mer politi i distriktene, det legger til rette for at politiet oftere vil være først på stedet. I første halvår 2017 har politiet økt med 633 årsverk, sier Amundsen.

MINISTER: Justis-og beredsskapsminister Per-Willy Amundsen. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
MINISTER: Justis-og beredsskapsminister Per-Willy Amundsen. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Er dere enig i at sentraliseringen av politiet vil føre til at det i deler av landet vil bli færre politi?

- I regjeringens politiske plattform er det nedfelt at vi vil omstrukturere norsk politi for å skape en handlekraftig og moderne organisasjon som skal bli enda bedre til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Politidistrikter er slått sammen for å skape mer robuste politiregioner - ikke for å sentralisere. Vi skal ha en god polititjeneste i hele landet. Samfunnet og kriminaliteten endrer seg, sier Amundsen og fortsetter:

- Gjennom reformen, og det gode arbeidet politiet gjør, er vi i ferd med å utvikle et politi som er godt rustet til å møte utfordringene fremover. Politidekningen vil aldri bli lik over hele landet. Det er den heller ikke i dag. Politiet må dimensjoneres ut fra utfordringene knyttet til kriminalitet og hendelser, noe som varierer utover landet vårt. Jeg mener ikke oppbemanningen av politiet skal stoppe i 2020, det er gode argumenter for at økningen bør fortsette også etter 2020 - i alle politidistrikt.

I Nærpolitireformen står det at politiet skal få bedre responstid fram mot 2020. Justisministeren sier at kravene til responstid gradvis vil skjerpes fram mot 2020 basert på en forventning om effekten av ulike tiltak, blant annet økt bemanning.

SPIKERMATTE: En mann ble arrestert etter å ha kjørt i beruset tilstand, samt å ha røyket cannabis. Mannen nektet å stoppe for politiet, da fant politimannen fram spikermatta. Video: Politseisaade Krimi Vis mer