Amazonas:

- Brasil er som en jomfru Vesten vil voldta

Det sier Brasils president Jair Bolsonaro om vestlig innblanding i bevaringen av Amazonasskogen. Nå er Norges viktigste bidrag til å stoppe avskoging, i fare.

AVSKOGING: Hogst av trær i den enorme regnskogen Amazonas har tatt seg kraftig opp under president Bolsonaro i Brasil. Foto: REUTERS/Bruno Kelly/NTB Scanpix.
AVSKOGING: Hogst av trær i den enorme regnskogen Amazonas har tatt seg kraftig opp under president Bolsonaro i Brasil. Foto: REUTERS/Bruno Kelly/NTB Scanpix.Vis mer

Uttalelsen kom under et møte med journalister der presidenten diskuterte hvordan Amazonasskogen skulle forvaltes for framtida, skriver den Brasilianske avisa G1 Globo.

Sju måneder inn i presidentskapet har avskogingen i den enorme regnskogen økt med 39 prosent.

-LØGN: President Bolsonaro nekter for funn fra sine egne forskere. Foto: Mauro Pimentel / AFP /NTB Scanpix
-LØGN: President Bolsonaro nekter for funn fra sine egne forskere. Foto: Mauro Pimentel / AFP /NTB Scanpix Vis mer

- Løgn

Brasils eget overvåkningsorgan, som måler avskoging, har også fått kjenne presidentens vrede. Nye tall fra Brasils eget overvåkningsorgan, DETER, viste en kraftig økning i avskoging fra mai og juni 2018 til samme periode i 2019.

«Blank løgn» kalte Bolsonaro disse tallene fra sitt eget organ.

Samtidig med disse uttalelsene, fortsetter forhandlingene om Amazonasfondet. Et fond som skal sikre Brasils rolle i kampen mot klimaendringene, og som Norge har pøst hundrevis av millioner inn i hvert år.

Milliarder i støtte

Amazonasfondet ble etablert etter at Brasil og Norge inngikk en intensjonsavtaleavtale om å redusere avskoging i Amazonas-regnskogen i 2008. Siden den gang har Norge bidratt med over 8 milliarder kroner.

Pengene går til ulike miljøtiltak, og forvaltes av et styre som består av representanter fra Brasils sentrale styresmakter, representanter fra lokale styresmakter samt sivilsamfunnet for øvrig.

Men nå vil Brasil og Bolsonaro endre forutsetningene for fondet. Det vil ikke Norge være med på.

- Jeg vil gjøre det jeg kan for at vi skal kunne fortsette, men det er ikke aktuelt å gå inn i en samarbeidsform som svekker grunnlaget for vårt partnerskap med Brasil, sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen tidligere denne måneden i en pressemelding.

Mageplask

- Brasil vil endre på styringsstrukturen, gi sentralregjeringen mer makt, og de ønsker at midlene skal kunne gå til andre ting enn de gjør i dag. Dette vil være i klar strid med avtalen om Amazonasfondet , sier Torkjell Leira til Dagbladet.

Han er samfunnsgeograf og forfatter, og har jobbet med Brasil i en årrekke.

Han sier at Amazonasfondet var et Brasiliansk forslag i utgangspunktet og at det ville vært et stort nederlag om det ble avsluttet.

- Det vil være en tragedie for regnskogen, for urfolk og for Amazonas som helhet. Det vil også være et ordentlig mageplask for Brasil som miljønasjon.

Han sier fondet har vært en svært viktig bidragsyter for å kunne sikre overvåkning og redusere avskoging i området.

Øyvind Eggen, generalsekretær i Regnskogfondet, bekrefter Leiras kommentar om fondet som en avgjørende bidragsyter.

- Det gjelder ikke bare for sentrale myndigheter, delstatsmyndighetene er også avhengig av fondet for å fortsette sitt miljøarbeid. Det ville vært en kjempeutfordring om disse pengene ble borte, sier Eggen

Dypt bekymret

Venstres Steinung Rotevatn, statssekretær i Klima- og Miljødepartementet, sier de fortsatt er i forhandlinger med Brasil om forvaltningen av fondet.

BEKYMRET: Sveinung Rotevatn (V) er ikke glad for utviklingen i Brasil. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
BEKYMRET: Sveinung Rotevatn (V) er ikke glad for utviklingen i Brasil. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

- Vi er i kontinuerlig dialog med brasilianske myndigheter, sier han til Dagbladet.

Rotevatn sier de ikke ønsker å kommentere forhandlingene konkret offentlig, men sier Norges holdning ikke er endret.

- Vår posisjon er den samme. Vi er tilfreds med hvordan fondet har fungert hittil og særlig styringsformen som gjør at også de mindre stemmene i sivilsamfunnet blir hørt.

Statssekretæren sier de ser med dyp bekymring på utviklingen i avskogingen de siste månedene.

- Avtalen om Amazonasfondet handler om resultatbasert finansiering. Dersom Brasil ikke gjør det de har lovet med å redusere avskogingen, så får de heller ikke penger når vi gjør regnskap ved slutten av året, sier Rotevatn, som bekrefter at de månedlige tallene er betenkelige.

- Vi følger med på tallene og ser på dette med dyp bekymring. Det virker åpenbart som om det går feil vei, sier han.

Entydig negativt

Både Eggen og Leira uttrykker også dyp bekymring for hva som nå tillates av virksomhet i Amazonas.

- Mye av den avskogingen som nå skjer er åpenbart ulovlig. Den retorikken som Bolsonaro fører har skapt et rom der denne ulovlige praksisen blir mulig, sier Eggen.

Han peker også på at stasjoneringen mot ulovlig hogst har blitt betydelig redusert. En New York Times-undersøkelse viser at antallet aksjoner mot ulovlig hogst har sunket med 20 prosent.

- Under røykskyen av kraftige utsagn har Bolsonaro iverksatt en rekke negative tiltak på miljøfronten. Presidenten har vingeklippet miljødirektoratet og urfolksdirektoratet, sier Leira.

Han peker på en omorganisering som gir mindre innflytelse for urbefolkning som bor i Amazonas, og nedskjæringer i miljødepartementets budsjetter.

Gunnar Eggen kommer til slutt med en kraftig advarsel dersom avskogingen fortsetter.

- Amazonas skogen absorberer store mengder CO₂. Bevaringen av skogen er en av vår tids viktigste klimatiltak. Det er klodens framtid som står på spill.