Bråstopp i Kommune-Norge

Kommune-Norge har satt på bremsene. Oppsigelser, ingen nye jobber, bråstopp i byggevirksomheten, nedlagte klasser, skoler og barnehager. Slik blir 1999 om ikke svært mange kommuner skal gå med dundrende underskudd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ordfører Osmund Kaldheim i Fet i Akershus må spare inn ti millioner kroner og vil flytte ansatte fra rådhuset til skoler og helsevesen.

Det betyr riktignok ikke at administrasjonssjefen i kommunen blir lærervikar på barneskolen, eller at bygningsingeniører får jobb på sykehjemmet. Men adminstrasjonsstaben skal slankes med 30- 40 årsverk. Ressursene omdisponeres og brukes på kommunale tjenester.

- Vi har ikke råd til å drive kommunen på den gamle måten lenger. Derfor gir vi blaffen i å administrere lover, regler og forskrifter som ikke betyr noe for innbyggerne våre, sier ordføreren bestemt. At dette innebærer sivil ulydighet tar han med knusende ro.

Lover

- Vi har 5902 lover og forskrifter som regulerer kommunesektoren. Alle rundskrivene kommer i tillegg. Vi folkevalgte har altfor lenge vært opptatt av å produsere vedtak. Nå varsler vi i stedet en revolusjon, og konsentrerer oss heller om å produsere tjenester til våre innbyggere, sier høyreordføreren. Han ser fram til å kaste unødvendige papirstabler i søppelkassa.

Fet kommune har ca. 9000 innbyggere. Rundt 600 jobber i kommunen. Fet har et driftsbudsjett på 200 millioner kroner. Av dette er 80 prosent lønninger.

- Vi satte på bremsene i sommer. Men vi greier ikke å snu økonomien i en stor organisasjon på et halvt år, sier Kaldheim.

Gruppeleder i Ap i Fet, Thorleif Kristiansen, skulle gjerne ha kuttet enda mer i budsjettet for 1999 enn det administrasjonen har foreslått.

Store lån

- Fet kommune har aldri hatt så stor lånevilje som nå. Dette skal betales tilbake. Jeg tør ikke tenke på hva som skjer om renta holder seg høy og arbeidsløsheten vokser, sier Kristiansen. Skolereformer og bedre eldreomsorg har kostet dyrt.

- Vi holder pusten. Reservene er brukt opp, noen blir sagt opp, og ingen flere blir ansatt, sier lederen i Kommunenes Sentralforbund, Halvdan Skard (Ap), til Dagbladet. Han er redd for at sparingen nå også vil smitte over til andre sektorer. For å komme i balanse må det strammes inn nærmere 4,5 milliarder kroner i kommunesektoren. Av dette utgjør lønn og pensjoner alene nærmere 2,5 milliarder kroner.

En fjerdedel av arbeidsstyrken i Norge jobber i kommunene. I en undersøkelse Kommunal Rapport har gjort, sier 124 kommuner at de må redusere antall årsverk, 40 regner med oppsigelser.